Ligningen for lykke

Vi har vært borte på langhelg. O’ lykke!

Med i bagasjen hadde jeg med tre bøker; Ligningen for lykke av Maria Reinertsen, biografien om Einar Førde av Tor Obrestad og Cormac McCarthys Alle de vakre hestene. Variert lesning, med andre ord.

Først ut var Ligningen for lykke, som jeg falt for første gang jeg hørte om den. (Den har til og med millimeterpapir trykt på omslaget, noe som har tilsvarende virkning på ingeniører som honning har på fluer.) Boka kom ut tidligere i år og har fått mange gode anmeldelser, blant annet i Klassekampen og hos NRK. Forfatteren, Maria Reinertsen er utdannet samfunnsøkomom og er journalist hos Morgenbladet.

Noe av det som tiltalt meg med denne, utover det lekre millimeterpapiret, er at jeg lenge hatt lyst til å lese meg litt opp på samsfunnsøkonomi og økonomisk politikk, siden jeg må erkjenne at det er et felt der kunnskapshullene er mørke og dype, men hvert forsøk har strandet på at det er akk så kjedelig!!! Så ikke denne. Ligningen for lykke er lettlest, underholdende, morsom, lærerik og full av referanser til ting det går an å forholde seg til. Litteraturelskere kan for eksemplel kose seg med avsnitt som:

Det minner mistenkelig om Frps politiske prioriteringer. Noens lykke er mer verdt enn andres: De som ikke liker dugnad fremfor de ensomme ulvene. Ofrene fremfor de kriminelle. Tenk deg en lykkemåling blant medlemmene i familien Helmer etter at Nora har gått ut av Dukkehjemmet. Sjansen er stor for at den ville konkludert med Torvald og barnas samlede lykketap er større enn Noras gevinst, og at hun av hensyn til BNL (Brutto Nasjonal Lykke) burde holdt seg hjemme.

Det foregående sitatatet gjenspeiler forøvrig stemningen i boken godt. Reinertsen er født i 1980 og det merkes godt på språk og stil at forfatteren er ung. (Forøvrig ment utelukkende positivt). Jeg vil gjerne anbefale kapittelet om klimakvoter, som presenteres som manuset til spillefilmen The Marginal Cost. Ikke bare fordi det er godt skrevet og til dels hysterisk morsomt, men fordi det samtidig evner å lære meg ting om klimakvoter som jeg ikke ante at jeg ikke visste.

Hva er så ligningen for lykke? Nå har ikke WordPress noen egnet formeleditor, så jeg prøver meg ikke på å gjengi den, men den nysgjerrige leser anbefales å lese boka. I diskusjonen rundt ligningen for lykke presenteres forøvrig Easterlin-paradokset; selv om penger ser ut til å øke enkeltindividets lykke, så har ikke samfunnets lykkescore økt sammen med den økonomiske veksten. Dette forklares med at «gleden ved høyere inntekt også avhenger av status», og det refereres til undersøkelser som viser at mange foretrekker en situasjon hvor de tjener 50 000 dollar og naboene 25 000 fremfor en situasjon der naboene tjener 200 000 dollar og de selv 100 000.

«- Nå er ikke krisa helt over, men jeg håper at økonomifaget har lært seg å låne øre til andre. Ikke minst til andre fag.», uttaler Reinertsen i et intervju med Klassekampen, på spørsmål om hva økonomifaget kan lære av alle tilfeldighetene bak økonomiske valg og ikke minst av finanskrisen (eller av finanskrisa, som de selvfølgelig skriver i Klassekampen). Vel, hadde alle økonomer vært like belest som Maria Reinertsen framstår som, jeg kan ikke skjønne annet enn at hun må ha en ganske velfylt bokhylle, så hadde kanskje verden sett litt annerledes ut.

Anbefales!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Hyllemeter

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s