Barnepiken – bokbloggturneen

Kathryn Stocketts debutroman, Barnepiken, har jeg fått tilsendt gjennom Cappelen Damm sin bokbloggturne. I går blogget Dorthea på fotoblekka.net om den og i morgen er det Ingalill sin tur. Jeg gleder meg!

Forlaget sier om boka:

Barnepiken beskriver forholdet mellom sorte hushjelper og dere hvite fruer i Sørstatene på første halvdel av 60-tallet. Vi befinner oss i den lille byen Jackson i Mississippi, og møter tre svært forskjellige kvinner som finner hverandre i sin felles utfordring av grenser. 22-årige gamle Skeeter er en ung, hvit kvinne som ifølge hennes mor har ett viktig oppdrag; å finne seg en mann og gifte seg. Selv har hun helt andre planer. Hun ser hvordan de svarte hushjelpene behandles av sine hvite oppdragsgivere og bestemmer seg for å skrive ned historiene deres. Hennes to allierte er Aibileen, hushjelp og barnepike hos Skeeters venninne, og Aibileens venninne, Minny. Det er et risikofylt prosjekt for alle parter, fordi det utfordrer grensene som definerer tilværelsen deres. Barnepiken er en tidløs og universell historie som får deg til riste på hodet i vantro, men også le høyt. Romanen er rørende, trist, morsom og lærerik – en bok som både varmer og skjærer deg i hjertet på en gang.

Slike setninger som den siste får meg heller til å la være og lese en bok enn til å kaste meg over den. Men jeg må bare innrømme at Barnepiken gjorde nettopp det, den varmet og var hjerteskjærende på en gang. Jeg var fanget fra første side og benyttet hver eneste ledige femminutt til å lese videre i den, ja, jeg leste stående ved kjøkkenbenken mens jeg lagde middag…

Vi befinner oss i Jackson, Mississippi, tidlig på 1960-tallet, en tid hvor Medgar Evers ble drept, kirker for svarte ble brent og hvor segreasjon var lovpålagt. Reglene for hva du kan tillate deg, svart eller hvit, er klart definert.  Å bryte reglene, både de skrevne og de uskrevne, har store konsekvenser. For de svarte hushjelpene og familiene deres kan det koste livet, hvite, som Skeeter, kan måtte betale med sitt sosiale liv.

De svarte hushjelpene Aibileen og Minni ønsker begge forandring.  Aibileen sitter igjen med minnene om sin døde sønn, som ble veltet ut av et lastebilplan utenfor sykehuset for svarte. Minni ønsker forandring for sine døtre, for barna sine. Skeeter er 22 år, ulykkelig og med ønsker om et liv litt utenfor det som forventes av unge, hvite piker av dannet familie (hun blant annet er den eneste av venninnene som fullførte college, de andre oppfylte intensjonen med skolegangen sin ved å avbryte den for å bli gift). Hun vil nemlig skrive. Etterhvert starter Skeeter, sammen med Aibileen, med å skrive ned historiene til Aibileen, Minny og andre hushjelper, historier om små barn som kaller barnepiken mamma og om hvite fruer som forventer at hushjelpen skal vaske hendene i blekemiddel, men også om hvordan enkelte familier, i det skjulte, betaler for utdannelsen til hushjelpens barn. Hvordan dette går, skal jeg ikke avsløre her, men man skjønner ganske fort at her er det potensial for katastrofe for de fleste involverte.

Persongalleriet er stort og engasjerende, men skal jeg sette fingeren på noe, så må det være at noen framstår som i overkant karikerte og endimensjonale. Historiens sjefshurpe, Miss Hilly, er et godt eksempel på akkurat det, sammen med Miss Leefolt, Aibileens arbeidsgiver og ikke akkurat en hjertevarm mamma. Aibileen, Minny og Skeeter elsker man fra første møte. Historien er godt oppbygd, den er slettes ikke så forutsigbar som fryktet, det veksles mellom forskjellige synsvinkler og det understøttes med historiske hendelser, slik som drapet på Medgar Evers (og la deg gjerne opprøre av at dette foregår mindre enn femti år tilbake i tid!). På slutten velger kanskje forfatteren litt vel lettvindte utveier, men ikke verre enn at man kan leve med det.

Jeg tror leseropplevelsen ville ha vært enda bedre på orginalspråket, tonen hushjelpene forteller sine historier ville kanskje kommet bedre fram da? Jeg mistenker i alle fall noe av stemningen der til å ha gått tapt i oversettelsen. Men for all del, dette er en høyst lesbar historie på norsk også!

Tilbring gjerne deler av sommeren med Aibileen, Minny og Skeeter, du kan helt klart havne i dårligere selskap!

Advertisements

3 kommentarer

Filed under Hyllemeter

3 responses to “Barnepiken – bokbloggturneen

  1. Dette har jeg gledet meg til, og ikke forgjeves: Solid og flott anmeldelse!

  2. Barb.

    Fin anmeldelse!
    Jeg har sett denne i butikken – må nok lese den før eller siden.

  3. Tilbaketråkk: Bokbloggturnéen » Blog Archive » Helgens bloggere om Barnepiken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s