Elskeren; heftig chick lit

I serien der fjord presenterer den egendefinerte og noe vage sjangeren chick lit classics er vi kommet til bok nr 2: Margarit Duras Elskeren.

Med setting i tropiske strøk, ung fransk heltinne oppslukt i erotikk og en eksotisk, styrtrik, eldre mann,  kombinert med et sideantall som definitivt er til å leve med så er dette skikkelig chick lit.

Jeg tenker ofte på dette bildet som jeg fremdeles er alene om å se og som jeg aldri har fortalt om. Det er der ennå, like stille og forunderlig. Av alle bildene av meg selv er det jeg liker best, det jeg kjenner meg igjen på, det som betar meg.

Elskeren, eller L’Amant på orginalspråket er skrevet av Margeruite Duras og ble utgitt i Frankrike i 1984. På norsk kom Elskeren på Gyldendal i 1985, oversatt av Anne Riis. Romanen fikk straks høye lesertall og ble grundig debattert og omtalt. I hjemlandet fikk den også Goncourt-prisen, en svært prestisjetung og høythengende litteraturpris.

Historien fortelles av en navnløs, aldrende forfatterinne som minnes oppveksten i Indokina i 1920-årene. Minnene hennes springer frem og tilbake i tid, men innledes med at hun møter en rik kinesisk arving på ferga over Mekong. De blir elskere, til tross for at de har alle odds mot seg og de selv vet at forholdet ikke har noen fremtid. Hun er bare 15 år, og han må gifte seg med en kinesisk kvinne av sin egen stand. Forholdet ender når hun flytter tilbake til hjemlandet Frankrike, hvor hun etterhvert blir forfatter.

Elskeren er som skrevet for å leses ute i hagen en varm og klam sommerdag. Nå er det dessverre veldig langt mellom de lange og klamme sommerkveldene her i strøket, de dukker opp med femtiårsintervaller, så strengt tatt bør den leses når som helst og hvor som helst, siden det er en fantastisk godt fortalt liten historie.


Advertisements

6 kommentarer

Filed under Hyllemeter

6 responses to “Elskeren; heftig chick lit

  1. Jeg er (nesten) helt sikker på at jeg en gang har lest denne, men jeg er ikke i stand til å huske noe som helst av den. Tror den bør leses på nytt…

  2. Jeg anbefaler den i alle fall hjertelig, har lest den flere ganger selv.

    Duras er god både med språk og med stemning, og det er neste så jeg angrer på at det ble med ett år fransk på gymnaset. Det er sikkert enda litt bedre å lese den på fransk…

  3. Jeg har både lest boka (på engelsk, akk den som kunne fransk) og så filmen for mange år siden. Begge deler gjorde et sterkt inntrykk.

    Jeg melder meg herved inn sin støttemedlem i – mbfjords bevegelse for alternativ chic’lit – .
    – la ut mitt norske eksemplar av Elskeren til bookcrossing for noen mnd siden – det for teller som bidrag til utbredelse av nevnte bevegelse 🙂

    (her er det forresten både varmt og klamt i kveld )

    • Ja, den som kunne fransk ja, Ingalill! Hadde vært stas. (På mitt galeste fantaserer jeg om å lese Tolstoj og Dostojvski på orginalspråket også, da tror jeg tross alt det er hårfint mer realistisk at jeg skal kunne lære meg fransk en gang…)

      Og det er en fantastisk bok ja!

      Tror forøvrig jeg må gjøre et forsøk på definere sjangerkravene mine i neste innlegg… 😉

  4. – altså , det skulle være Ingalill som melder seg inn SOM støttemedlem –
    – typokrise 🙂

  5. Tilbaketråkk: Mine favorittbiter fra A til Å « forskning fryder

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s