Precious. En ikke helt vanlig historie.

Det er nesten tolv år siden jeg leste «Push«, skrevet av Sapphire i 1996. Jeg ble grepet og rørt av historien og veldig, veldig fasinert av språket.

Precious er 16 år,analfabet og kraftig overvektig. Hun vant definitivt ikke i lotteriet den dagen foreldre ble delt ut, og hun er gravid med sitt andre barn. Noen kjæreste har hun aldri hatt, det er hennes egen far som er faren. Det eldste barnet, som har Downs syndrom, bor hos Precious sin bestemor, mens Precious bor sammen med sin mor, som lever på sosialstønader hun får for Precious og barnebarnet.

I går kom mannen hjem med filmen Precious og vi ble sittende oppe i natt og se den. Det var kanskje ikke så lurt, med tanke på at noen (mannen) er på jobb i dag, mens enkelte andre (gjett hvem!) har ferie sammen med uhyre morgenfriske og energiske barn. Men filmopplevelsesmessig var det helt klart verdt det!

Filmen starter med at Precious blir utvist fra skolen på grunn av graviditen, men en veileder foreslår at hun starter på den alternative skolen «Each One Teach One» som har et eget program for å få unge jenter som i praksis er analfabeter opp på et lese- og skrivenivå som kvalifiserer for high school. Et talende øyeblikk er i filmen er når Precious snakker i klasserommet for første gang i sitt sekstenårige liv og læreren Ms Rain spør «How does it make you feel?»:

Here.

It makes me feel here.

Jeg skal ikke avsløre resten av historien utover at det er rom for enorme nedturer, men også utrolig framgang. Det er vanskelig og holde tårene unna eller unngå og bli opprørt over  urettferdigheten, samtidig som historien rommer så mye håp.

Både boka og filmen anbefales på det varmeste. Boka er et enestående eksempel på hvordan man kan bygge opp under en historie med språk, gjennom hvordan den språklige utviklingen til Precious speiler endringene i livet hennes. Filmen inneholder noen veldig imponerende skuespillerprestajoner, selv en befriende usminket Maria Carey kommer unna med æren i behold, men først og fremst må man bøye seg i støvet for Gabourey Sibide som spiller Precious og Mo’Nique som spiller moren Mary. Hvordan man kan fremstille en skikkelse som Mary med slik troverdighet og overbevisning er til å bli både skremt og imponert av.

Jeg var skeptisk til om filmen skulle «ødelegge» opplevelsen min av boka, men det gjorde den langt i fra. Filmen står fjellstøtt på egne bein, samtidig som den er tro mot den opprinnelig historien, og jeg anbefaler historien om Precious til alle som vil ha en sterk historie med mye håp. (Ok, så høres det veldig klisje ut, men det er faktisk sant, og selve historien er lysår unna å være klisjeaktig!)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Hyllemeter

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s