Barbara Ehrenreich: Lokket og lurt. På (forgjeves) jakt etter den amerikanske drømmen.

De siste kveldene har jeg brukt på Barbara Ehrenreich’s bok om hennes eksperiment om hverdagen som arbeidssøkende «hvitsnipps-arbeider (jeg finner ikke et godt norsk ord for «white collar worker?): «Bait or Switch. The (Futile) Pursuit of the American Dream«. Ehrenreich har mange titler bak seg, blant annet Smile or Die / Livets lyse sider som jeg har skrevet om her og kanskje hennes mest kjente: «Nickel and Dimed: Undercover in Low-wage USA«. Sistenevnte anskaffet jeg samtidig som Bait or Switch og jeg burde strengt tatt ha lest den først, siden Bait or Switch ble initiert av alle henvendelsene hun fikk etter Nickel and Dimed.

Ehrenreich fikk nemlig brev på brev og epost på epost fra mennesker som strevder økonomisk, og ikke bare fra de som jobber fulltid og mer til, men med så lave lønninger at de likevel ikke har mulighet til å forsørge seg og sine, men også fra mennesker som tilsynelatende skulle kunne ha det ok. Nemlig de som hadde gjort alt «riktig»; de med universitetsutdannelse, gode karakterer, de som ventet med barn til de var voksne, ferdigutdannede og i jobb. Så mister de jobben, enten det er omorganiseringer, nedbemanninger eller andre årsaker, og det er plutselig ikke så enkelt og finne seg en ny jobb.

Ehrenreich utstyrer seg med pikenavnet, en autentisk, men noe modifisert CV, allierer seg med en bråte resyme-skrivere og karriere-coacher med feite timepriser og setter ut for å finne seg en «hvitsnipp-jobb», gjennom nettsider, nettverksarrangementer av ymse slag og «costly career coaching events», det meste godt innsauset i positivitetsteori.

Boka er interessant og fremstår som relativt grundig. Dama er til tider morsom, selv koser jeg blant annet når hun harselerer med personlighetstester som Myers-Briggs. Slike tester brukes gjerne i en argumentasjonsrekke om at det ikke finnes «dårlige ansatte» eller «dårlige jobber», men at det kan finnes «dårlige matcher» mellom jobb og ansatt, det er personligheten som rett og slett ikke matcher stillingen .

Historien Ehrenreich presenterer kan selvfølgelig sees fra andre vinkler også, jeg kan for eksempel se for meg at USAs forrige president har et litt annet syn på tingenes tilstand. Jeg klarer ikke helt overføre forholdene Ehrenreich beskriver til norsk arbeidsliv, og jeg nekter tro at det er bare fordi jeg jobber innen forskning og utdanning, og ikke har noen særlig erfaring med den typiske forretningsverdenen Ehrenreich utforsker i boka. Jeg håper også at ikke alt er like svart som hun beskriver over dammen heller, for særlig lystig lesning var det virkelig ikke.

I et intervju om boka sier Ehrenreich, på spørsmål om «Nickel and Dimed was met with great acclaim. It was made into a play and is required reading in many university courses. What do you hope to achieve with Bait and Switch?«:

I would like to start a discussion up among people who are unemployed or insecurely and anxiously employed about what’s going on and what can we do about it. There is quite a large constituency that could work to have better financial supports for unemployed people, extend unemployment insurance, and universal health insurance. Beyond that, I think people who have been jerked around by the corporate world might want to start talking about corporate governance. Who’s making these decisions? Is the practice of constantly getting rid of people really any way to run a business?

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Hyllemeter

2 responses to “Barbara Ehrenreich: Lokket og lurt. På (forgjeves) jakt etter den amerikanske drømmen.

  1. Denne gleder jeg meg til å lese! – innbilte meg at den kanskje ville være mer direkte ‘applicable’ til norske tilstander, men spriket mellom der og her er nok, som du sier – større enn som så.

    Når det gjelder doom, gloom og nedgangstider dog – her det ganske ille over dammen – vet ikke hvilket år boka er skrevet – men her jeg er på ferie, har eller er alle redd for å miste jobben, butikker/resaturanter legges ned daglig, tommer lokaler og hver gang vi skal dra en plass – om det er for å spise, handle eller bade – må vi først sjekke om stedet er nedlagt – det er bortinatta – og jeg hadde aldri trodd at finanstullet var så omgripende – så naiv er altså jeg.

    – så hvis boka var skrevet i forkant av nedgangen – er det sikkert enda værre nå. (spesielt med Arnold som truer med å dumpe alle statsansatte ned til minimumwage – hvis ikke so & so skjer -)

    Fortsatt god sommer.

  2. Boka kom ut i 2005, så den kom altså før den skikkelig store smellen.

    Godt mulig den er mer «applicable» til norske tilstander enn det naive meg tror, jeg lever tross alt et skjermet arbeidsliv i akademia :), men jeg tror i alle fall ikke disse rådgiverne og coachene som skor seg på folks elendighet (i alle fall de fleste, det finnes helt sikkert hederlige unntak) har fått samme fotfestet i Norge. Pluss at staten tilbyr jo et helt annet sikkerhetnett her enn i USA. Dersom man mister jobben går man uunngåelig ned i levestandard her også, men det er heldigvis ikke slik at man risikerer å må bo med familien på hospits og ikke ha helseforsikring…

    Jeg har kommet godt i gang med Nickel and Dimed nå, og jeg blir både overgitt og sinna. Å jobbe ti timers skift seks dager i uka og likevel ikke være i stand til å fø seg og sine er galskap i system!

    Fortsatt god ferie og sommer! 🙂 Vi har så langt hjemmeferie, og i dag har vi hatt både sol, regn og haglbyger!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s