Monthly Archives: november 2010

Hvilken nobelpris fortjener du?

Det er nobelpristider. Ikke bare har Mario Vargas Llosa blitt tildelt Nobels litteraturpris og kinesiske Liu Xiaobo fredsprisen, men det har også vært tildelinger i de andre kategoriene.

Nobelprisen i medisin gikk i 2010 til Robert G. Edvarts for arbeidet med utvikling av IVF, dvs assistert befruktning. Det var hans forskning, sammen med Patrick Steptoe, som sto bak den første vellykkende prøverørsbefruktningen, og verdens første «prøverørsbarn», Louise Brown ble født 25. juli 1978. (Kilde: forskning.no)

Kilde: Wikipedia

Nobelprisen i fysikk 2010 gikk til Andre Geim og Konstantin Novoselov, for «groundbreaking experiments regarding the two-dimensional material graphene». Sistnevnte, Konstantin Novoselov, er født i 1974. Når begynte Nobelpriser å bli utdelt til folk på min alder? Betyr dette at jeg har blitt voksen?

Grafén er altså et nanomatriale og det tynneste som er oppdaget. Det omtales som todimensjonalt og består av et lag av karbonatomer i sekskantmønster. I tillegg skal det være 500 ganger sterkere enn stål og lede elektrisitet like bra som kobber. Grafén har potensiale til å være en veldig rask leder, og eventuelle graféntransistrorer er spådd til å være mye raskere enn silisiumtransistorene i dagens datamaskiner. (Kilde: forskning.no) Du kan lese mer om materialet og forskningen deres her.

Nobelprisen i kjemi 2010 ble også en karbonpris.

De tre professorene Richard Heck, Ei-ichi Negishi og Akira Suzuki fikk prisen for forskning på å koble karbonatomer, og sitt «banebrytende arbeid med palladiumkatalyserte krysskoblinger i organisk syntese». Mine fem vekttall i organisk kjemi strekker ikke heelt til her, kjenner jeg, men det dreier seg angivelig om å produsere kompliserte kjemikalier, blant annet til bruk i medisiner. (Kilde: forskning.no). Mer informasjon finnes blant annet på Nobelprisens hjemmesider.

Det deles ut en Nobelpris i økonomi også. Den gikk i 2010 til Peter A. Diamond, Dale T. Mortensen og Christopher A. Pissarides, for « their analysis of markets with search frictions». Jeg aner strengt tatt ikke hva det egentlig betyr, men har lest meg fram til at de har drevet med en slags paradoksforskning, der de har studert blant annet mekanismer på arbeidsmarkedet og forsøkt finne fram til modeller som kan forklare paradokser som at det kan være høy arbeidsledighet samtidig som det finnes mange ledige jobber. Interessant, og danske Politiken beskriver det langt bedre enn meg.

Ingen Nobelpriser innen midt fagfelt, med andre ord. Ikke det at jeg ville ha vært en god kandidat uansett. Litt selvinnsikt har man da. Derimot tror jeg at jeg stiller sterkt den dagen Nobelstiftelsen går innfor å tildele en Nobelpris av typen «excellence and outstanding achievements in procrastination«.

Hvilken nobelpris synes du at du fortjener?


Advertisements

3 kommentarer

Filed under Forskning fryder

Detaljrikt om Gløshaugen

Bibliotekar ved Universitetsbiblioteket ved NTNU, Kjersti Lie, har skrevet Wiki-artikkel om Gløshaugen, campusen til teknologiutdanningen ved NTNU (Gamle NTH, med andre ord).

Artikkelen er imponerende detaljert og veldig morsom, ta gjerne en tur innom og se her. Den er som seg hør og bør selvfølgelig omtalt i Universitetsavisa i dag, og jeg håper noen eksterne medier også tar tak i denne saken og viser den fram, som det flotte eksemplet på god populærvitenskapelig formidling det er!

Bildet er hentet fra Wiki-artikkelen til Lie og viser Hovedbygget rundt 1915.

Hovedbygget 1915

Legg igjen en kommentar

Filed under Forskning fryder

Nede i himmelen: Tove Nilsen

Jeg har lest eksemplaret mitt av Skyskraperengler nærmest i filler. Oppfølgerene Skyskrapersommer og G for Goggen har også fått en viss slitasje.

Nå har Tove Nilsen kommet med en fjerde roman om Tove og Goggen i drabantbyen på Bøler, nemlig Nede i himmelen.

Første gang vi møtte Tove, var hun 11 år. I Nede i himmelen er Tove blitt 16 år, og nesten voksen. Det er 1968, på skolen lærer jentene om barnestell,  det skal snart gå menn på månen og Goggen er kommet hjem fra straffeoppholdet  på Bastøy. Ikke det at han blir hjemme så lenge, han blir fort sendt på ungdomshjem.  

Mens de tre foregående bøkene er skrevet fra Toves perspektiv som barn, fortelles denne historien av den voksne Tove som ser tilbake i tid.  Et annet, og mer distansert perspektiv denne gangen. Kanskje er det derfor jeg ikke opplever denne fjerde historien riktig like hudløs som de tre foregående, men i stedet mørkere og mer dyster? Ikke for det, Nede i himmelen har sannelig sine såre øyeblikk den også. Det må være en av Nilsens største styrker, såre, men akk så elegante og stilsikre framstillinger av de som bærer tunge bører, slik som Toves mormor og Goggens venn Tom Dahl. Hele historien til Goggen er hjerteskjærende, og det levnes gjennom boksidene liten tvil om at Goggen ikke vil være blant dem som får leve lenge og lykkelig. De få avsnittene om Goggens mor, særlig om juletrehandlingen hennes, er også håpløst triste.

Forholdet mellom Toves foreldre beskrives mer inngående, og enda mer nådeløst i denne boka. Forholdet, eller kanskje mer riktig avstanden, mellom Tove og foreldrene legges også fram, vondt og ærlig.  Nede i himmelen er på mange måter en betraktning av mennesker på vei bort fra hverandre, Toves foreldre, Tove og foreldrene og ikke minst Tove og Goggen.

Det bør ligge mange eksemplar av Nede i himmelen rundt norske juletrær i år. (Så kan Knausgård og Gelius få stå i fred i bokhandlerhyllene.)

5 kommentarer

Filed under Hyllemeter

Jeg er veldig glad i romaner, det er ikke det…

Jeg setter umåtelig stor pris på en god roman, men jeg setter ofte enda større pris på ei god faktabok. En skikkelig stor og tykk sak, med liten skrift, to kolonner med tettskrevet tekst og masse bilder og illustrasjoner. Legg til noen ligninger og et par flotte grafer, og lykken er komplett for en nerd som meg.

Og intet tema er for smalt, tydeligvis. For sist jeg var innom bokhandelen på jobb (det er ikke så mange frynsegoder i universitetssektoren, men de vi har er innmari gode!) for å kjøpe nye batterier til kalkulatoren min plukket jeg med meg denne lille saken: «Planter i Trondheim gjennom tusen år».

Ikke noe jeg sluker fra perm til perm nei, men alldeles perfekt til å kose seg med i sofakroken en kald novemberkveld. Boka er laget av Norsk Botanisk Forenings Trøndelagsavdeling, som medlemmenes hilsen til Trondheim ved tusenårsskiftet. Den favner som tittelen tilsier et helt millenium, intet mindre, fra aldersbestemmelse av tømmer fra Olav Tryggvasons tid til planter i Bymarka i dag. Fine bilder, velskrevet tekst og mer enn nok fakta til at man føler at man virkelig lærer noe. I kveld har jeg lest litt om dendroknologi, hvor man ved hjelp av trærs årringer kan bestemme nøyaktig hvilket år et tre ble felt og om de ulike myrtypene i Bymarka. Noe som både er morsomt og interessant og som bevæpner meg med enda flere faktaopplysninger jeg kan dele med mann og barn på markaturer framover, enten de vil eller ikke!

Og selvfølgelig er et eget lite kapittel tilegnet Høgskoleparken ved NTNU, her representert ved både Realfagbygget (som jeg sitter like i nærheten av) og ærverdige Hovedbygget.

4 kommentarer

Filed under Hyllemeter

Norges evige rikdom

Jeg er muligens litt mer enn middels interessert i norsk oljehistorie. Sikkert enda en yrkesskade. I alle fall ble jeg veldig glad da jeg fikk Norges evige rikdom til tredveårsdagen min.

Norges evige rikdom er skrevet av Arve Johnsen, mangeårig Statoil-direktør, og ble utgitt på Aschehoug i 2008.

Jeg har altså brukt nesten to år og tre forsøk på å lese ferdig denne. For dette er ikke akkurat et litterært høydedrag, for å bruke næringslivsterminologien. Rotete. Springende. Og etter å ha irritert meg litt og googlet litt rundt, så vil jeg tro at dette stammer fra at mye er hentet fra tidligere arbeider og noe er nytt.

Litt av problemet er nok at jeg prøvde å lese denne som en historie om hvordan norsk oljeindistri og spesielt Statoil ble bygd opp. Men den er ikke det, og det gir den seg strengt tatt ikke ut for å være heller. Det er Arve Johnsens personlige historie om oppbyggingen av norsk oljeindustri og Statoil vi finner mellom to permer i Norges evige rikdom. Når det er sagt, så mener jeg at boken hadde tjent på litt redaksjonell oppryddig i teksten og at forfatteren hadde distansert seg litt mer fra historien. Litt refleksjon over temaer som Statoils involvement i oljeutvinning i mindre demokratiske land hadde heller ikke skadet. Det er gjennomgående lite refleksjon i boka, til tross for en tittel som innbyr til det. Er dette en evig rikdom? Hvordan? Og hva er kostnadene?

Det finnes dessverre ikke så mye litteratur om norsk oljehistorie. «Norsk Oljehistorie» ble utgitt i 1992 og det er tross alt noen år siden (Den står i bokhylla på jobb og frister, men så langt har jeg besinnet meg. Det får da være grenser.)  For den som skulle ha lyst til å lære mer om det norske oljeventyret vil jeg nok heller anbefale NRKs dokumentarserie «Olje!» fremfor Norges evige rikdom.

2 kommentarer

Filed under Forskning fryder, Hyllemeter