Monthly Archives: desember 2010

Månevendt av Jan Chr. Næss

Får man virkelig utgitt sånt, tenkte jeg etter de første tre sidene av Jan Chr. Næss Månevendt. Og det tenkte jeg sikkert 63 ganger til i løpet av de følgende 181 sidene.

Månevendt ble utgitt av Gyldendal i 2010 og jeg fant mitt eksemplar under årets juletre.

Historien dreier rundt, og fortelles av Ravn og Akasuki. Førstnevnte bonde og forfatter, Akasuki japansk papirkonservator med en noe pussig og småvred indre blomst. Disse to møtes første gang i grøftekanten langs en bygdevei noe utenfor Oslo. Derfra følger tafsing, snakking, dansing, gjedder, flytting og død. Alt like uinteressant.

Jeg ser at boka har fått flere gode anmeldelser, men jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Ikke helt min kopp te, rett og slett. VGs anmelder kaller det flott skrivekunst, jeg leste klisjeer så klamme og svette at jeg vrei meg i stolen og nesten måtte gjemme meg bak ei pute i ren flauhet. Av ei bok.

Gyldendal beskriver Månevendt som «en bok om svake menn og sterke kvinner, om ujevnbyrdig – men gjengjeldt – kjærlighet». Dersom det er kjærlighetshistorier du vil lese, finnes det heldigvis mange andre.

Omslaget er fint da. Det skal den ha.

3 kommentarer

Filed under Hyllemeter

Orkanger av Johan B. Mjønes

Boka Orkanger er av utseende og tittel ganske unseelig. En grønn, tynn liten bok, med samme navn som et forvokst trøndersk veikryss. Men Mjøens andre roman, Orkanger, har heldigvis mer tyngde enn den litt blyge utsiden skulle tilsi. (Mitt eksemplar har jeg forøvrig fått av Aschehoug.)

Orkanger, Sør-Trøndelag. The real thing.

Orkanger. Årets romjulsbok.

Jeg har lest jevnt over positive omtaler rundt på andre bokblogger i høst, og var redd jeg skulle bli skuffet. Heldigvis ble jeg ikke det. Mjønes skriver til tider veldig bra og han lykkes godt med å fremkalle ubehag og ettertanke.

Men for å starte litt kritisk, de første sidene gjorde meg veldig i tvil. Hva er egentlig dette, tenkte jeg mens jeg leste prologen, en svulstig og påtatt drivende tekst som forlaget skulle ha klippet ut og sendt rett i fjernarkivet. Likevel, ikke la deg skremme, resten av historien er heldigvis mye bedre enn prologen skulle tilsi.

Romanen er delt i tre deler der historien fortelles vekselvis av de to hovedpersonene, mobberen Børge og mobbeofferet Terje. I Del 1 møter vi de to som barn. Mjønes lykkes delvis bra med å skrive som barna, men helhetsinntrykket trekkes ganske mye ned av betraktninger som høres mer ut til å være analysert fra et voksent synssted i ettertid enn direkte fra barn. Sårt og vondt skrevet er det uansett.

I del 2 er Terje utdannet psykolog og tilbake på Orkanger, hvor Børge fremdeles bor. Børge er nyskilt og i konflikt med ekskona om samværet med den treårige datteren Kaja. Terje blir utnevnt som sakkyndig i rettsaken mellom Børge og ekskona. Hva gjør Terje da? Ønsker han, som voksen og med verktøyene til å analysere det som skjedde mellom dem som barn, hevn? Tar han hevn? Er det riktig? Og hva forandrer det, egentlig? Del 2 er bokas absolutt beste del, skrevet med driv og langt mer overbevisende enn del 1. Med et unntak; Orkanger har nemlig en stor logisk brist: Terje vender tilbake til Orkanger 25 år etter han flyttet som barn, voksen og med sin kones etternavn. Angivelig uten at han blir kjent igjen. At det skal være mulig å flytte ut av og tilbake til et tradisjonelt midtnorsk lokalsamfunn uten å bli gjenkjent er absurd.

I del 3 møtes Terje og Børge som eldre menn. Får vi det endelige oppgjøret? Den som leser får se. Selv ble jeg nok skuffet over bokas siste del, som jeg opplevde som litt uforløst.

Totalt synes jeg Orkanger er en ganske ujevn roman, men likevel så bra på sitt beste at jeg gjerne leser mer av Mjønes senere.

Andre omtaler av Orkanger kan du blant annet finne på Les mye, hos Moshonista og hos Beate blogger om bøker, Migrating CoconutsMin Bokhylle og Bjerkestrands hjørne av verden. Flotte bokblogger med mange spennende omtaler, alle sammen.

3 kommentarer

Filed under Hyllemeter

Nordmørsminne

En liten julehilsen til alle som måtte lengte litt hjem til jul.

Hans Hyldbakk (1898-2001) har skrevet diktet Nordmørsminne, men er nok best kjent for diktene Vårsøg og E slåttatæja som også har blitt tonesatt og gjort kjent av Henning Sommero.

Nordmørsminne

E satt ve ælven på Vinnavollja
Æn kvellj da Driva va stor å stri
Å vårkvellj va d å rænt færtrollja
E vart tå bøgdn slik blomsterti

E kjæm hauvv bjørka på Leirviklannja
Ho va den først så vart grøn om vårn
Der såg e fossn å Mulvikstrannja
Å Ålvundfjellja me tinn å tårn

E sto på Glåma å såg frå høgdn
På Skålvikfjordn dern låg bli å blå
Å evve Halsan mot Straumsneshøgdn
Smilt lannje mot me me vatna små

E sto på bergå der have blåna
Å Gripfyrn sto på stakå sin
D va så hjarte i brengånnj bråna
Færr lannje kjent e he minnja min

Da stæg d imot me frå stø å støla
Me barndomsbjøllå så kjent å kjært
Frå orderøra me djupe høla
Der fannj e alltj som va Vårsong verdt

Men æn gång væt e at lannje tek me
Me vårkvelljssalme så varmt i favn
Å bli e rimlaus, så ennjå ræk e
På Nordmørsvægå å finnj me hamn.

7 kommentarer

Filed under Hus og heim, Hyllemeter

Din julebok?

Jeg er nok lettere julegal. Pepperkakehus, juletrær med spir, adventsstjerner, pakkekalendere,  julenisser i alle former og fasonger i alle hjørner, krinkler og kroker, pakking av julegaver, forundrede småtroll på halvannet år som fasinert bort i juletrekulene, lange, herlige lister over alt som skal gjøres, alt som skal bakes, alt som skal leses og alt som skal handles, gleden over å finne julekort i postkassa, småjenter i  fløyelsjulekjoler, blomstrende amarylliser, krumkaker, mammas broderte juleduk, julesanger og forventningsfulle små barn.  Jeg er ikke rent lite av en juletradisjonalist. Same procedure as every year, rett og slett.

Utover adventstida leser jeg mer enn gjerne julehistorier for ungene. Snekker Andersen og julenissen, Den lille julenissen, Se, Marikken, det snør, Jul i Bakkebygrenda og andre julefortellinger av Astrid Lindgren. Vi ligger halvdorske i sofaen om søndagsmorgenene og ser Jul i Mummidalen og Rudolf på DVD. Mannen min og jeg ser julefilmer som Grinchen og Love Actually på kveldstid.

Nå har det slått meg at jo, barna har julebøker i fleng, både barna og vi voksne har julefilmer og i år har vi fått med oss to juleteaterforestillinger også, så det mangler definitivt ikke på julekultur, men jeg har ingen julebok. Ingen bok som jeg assosierer med jul og som jeg gjerne tar fram i adventstiden. Jeg har grublet og pønsket og kikket lenge og vel på bokhylla mi for å se om det ikke var noen titler der som vekker juleassosiasjoner, men de eneste bøkene jeg vagt forbinder med julelesning er av alle ting Tatt av vinden og Anne fra Bjørkely.

Jeg har lenge hatt lyst til å lese om igjen Falkbergets An-Magritt. Kanskje det vil vise seg å bli min juleklassiker? Hva med deg? Har du en julebok, eller kanskje fler, som du tar fram hver jul?

 

10 kommentarer

Filed under Hus og heim, Hyllemeter

Kunst og kaos i desember

Det er travelt i desember. Ting som ikke bare bør, men gjøres unna på jobb. Foreldrefrokoster, Luciatog, julemesser og juleavslutninger i barnehagen. Pepperkakehussnekring (en byggingeniør slurver ikke med sånt), kransekakesmugspising, småjentejulekjolehandling, julebordgullsko-leting og hundre-tusen-forskjellige-små-og-store-og-personlige-og-miljøvennlige-julegaver-handling. Høytlesningsstunder med Snekker-Andersen og julenissen. Synging av julesanger. Tapre forsøk på å flette juletrekurver. Så det blir ikke så mye blogging. Men jeg både lever og leser, så oppdateringer kommer etterhvert.

I dag ville jeg bare stikke hodet fram og vise fram den fine bursdagsgaven jeg fikk fra mannen min i dag. «Åh, det minner meg sånn om hjemme!», var det første som slo meg da jeg så det. Og det gjør det fremdeles. Til tross for at motivet strengt tatt er fra Lindesnes, et sted jeg aldri har satt mine ben, får jeg en god og fin barndomsbygd-følelse av dette bildet. Og så heter det faktisk «Heime» og er et litografi av Alf C. Løland Hvaring, en ung, norsk grafikker (Jeg insisterer på å kalle han ung, han er tross alt bare noen få år eldre enn meg, og jeg, jeg er da fremdeles purung og i min beste alder).



8 kommentarer

Filed under Hus og heim