Carl Frode Tiller: Innsirkling

David har mistet hukommelsen, sies det. Hvordan det har skjedd, hvor David er og i hvilken tilstand han er i nå får vi ikke vite, bare at det er rykket inn en annonse i avisa der de som har kjent han bes skrive inn minner og historier til Davids psykiakter. Stefaren Arvid og barndomsvennene Jon og Silje gjør nettopp det, og i brevene de skriver forteller de om både om David, seg selv og hverandre. Nysgjerrigheten på hva som har skjedd med David forsvinner fort til fordel for fortellerenes egne fortellinger, hvor de i like stor grad nøster i sin egen fortid som i Davids.

Alle tre er i krise. Den mislykkede musikkeren Jon er nærmest i full oppløsning når han skriver. Han sliter i relasjon til moren, forakter broren og driver bandmedlemmene og ekssamboeren Wenche fra seg med destruktiv og negativ oppførsel. Han er fryktelig usikker og støter andre bort for å beskytte seg selv fra deres eventuelle avvisning. Arvid, Davids stefar og tidligere prest, nå kreftsyk regnskapsfører nesten på dødsleiet, savner Davids avdøde mor. Silje vet knapt selv hva hun holder på med. Er hun lei av ektemannen, er hun lei av seg selv eller kanskje begge deler? Egil og Silje går inn i det som må være ekteskapets siste uker med å krangle om hvem som kom mest ufordelaktig ut av oppvekstene sine, mens de to barna deres en gang ikke er synlig i historien.

Ikke overraskende samsvarer ikke historiene og beskrivelsene til Jon, Arvid og Silje. Hvem som har minst og mest rett, om noen, er vanskelig å si, og konfliktene mellom det som fortelles bidrar til en uro og spenning i historien.

Carl Frode Tiller skriver godt og tett innpå karakterene. Beskrivelsene av Namsos lokalsamfunnet på slutten av åttitallet er troverdige og gjenkjennelig for alle som har vokst opp på et lignede sted på samme tid.

Det er mange gode dialoger i Innsirkling, uten at det betyr at samspillet mellom de som snakker er spesielt godt, og jeg synes at det er nettopp realistiske beskrivelser av de vrange samtalene og de feilslåtte forholdene som er Tillers styrke. Spesielt delen om Jon er nærmest vond og lese, så nært på sammenbruddet og destruktiviteten kommer vi.

Det slår meg at de bøkene jeg har satt størst pris på i det siste alle er skrevet av forfattere som også skriver skuespill, Tiller, Oksanen og McCarthy. Det de har til felles er et voldsomt nærvær, drivende dialoger  og ubønnhørlig realisme. Det er ikke alltid du vil lese det du skjønner kommer på neste side hos disse forfatterene, men du blar om og gjør det likevel.

Carl Frode Tiller debuterte med Skråninga i 2001, romanen Bipersonar kom ut i 2003 og denne, Innsirkling, ble utgitt i 2007. Etter det skrev han skuespillene Folkehelsa og Skråninga i henholdsvis 2009 og 2010. Oppfølgeren til denne romanen, Innsirkling 2, kom i 2010.

Du kan lese mer om hvordan andre opplevde Innsirkling hos Beatelill og Moshonista.

Advertisements

10 kommentarer

Filed under Hyllemeter

10 responses to “Carl Frode Tiller: Innsirkling

  1. Jepp! Kjempegod bok! Bare gled deg til Innsirkling2, for jeg regner med du leser den også snart, eller? 😉

  2. Ja, Innsirkling 2 kommer jeg definitivt til å lese snart, Beate. Gleder meg virkelig!

  3. Yay, til 2-ern.
    Interessant det du sier om skuespill. Jeg har hørt begge på lydbok og er spesielt begeistret for kranglingen. Det som sies, tenkes og gjentaes. Det flyter så tilfeldig og skremmende, og du vet aldri hvor det ender.
    – talent!

  4. Kjempebra bok. Og 2-ern er enda bedre!

  5. Gleder meg veldig til Innsirkling 2 nå ja.

    Ingalill: jeg har aldri prøvd lydbøker, mye fordi jeg tror det blir tungvindt siden jeg hele tiden blir avbrutt mens jeg leser, men du har helt sikkert rett i at Innsirkling passer veldig godt som lydbok, det kan jeg se (/høre…) for meg. Kanskje jeg skulle prøve nr som som lydbok da? Hmmm…

  6. Dette er en strålende bok!! Har ikke lest 2’eren, men den skal selvsagt leses etterhvert 🙂

  7. Lydbok krever litt tilvenning, men det er absolutt verdt er forsøk.

  8. Er enig med alle dere andre her; Innsirkling er veldig bra skrevet- både denne og to´ern. Forøvrig synes jeg det er imponerende hvordan han tydeliggjør personlighetene til brevskriverne gjennom måten de skriver, tenker og prater. Disse nyansene blir nok enda mer framtredende i bok nummer to- det er bare å glede seg 🙂

    • Det har du helt rett i. Det er ikke så mange sidene om hver av brevskriverene, likevel kommer de utrolig tydelig fram, og bildet blir enda skarpere av at de også sees utenfra.

      Ellers er jeg nummer 94 (!) i kø for Innsirkling 2 på biblioteket, noe som nok betyr at jeg må handle litt i helga. 😉

  9. Flott omtale!
    Artig det du sier om disse forfatterne som dramatikere. Tiller har en flott kombinasjon av det talte ord, kroppsspråk og avsenders tanker – det er ofte misforhold mellom disse tre. Mange av samtalene er tatt utallige ganger før, personene sliter med å komme seg ut mønstrene og tillegger den andre meninger som ikke blir sagt der og da – akkurat som i det virkelig liv…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s