Sonja Nordenswan: Blues från ett krossad världshus

Av og til leser man bøker som er så gode at man ikke vet hvor man skal begynne beskrive de. Andre ganger er problemet motsatt.

Ideen bak Blues från ett krossad världshus er slettes ikke så dum. Historien om tre generasjoner kvinner fra sent på femtitallet og frem til i dag, og hvordan valgene de tar påvirker hverandre og hvilken rolle de fraværende fedrene spiller, ispedd en god dæsj musikalsk tidskoloritt har absolutt potensiale for å underholde og endatil engasjere.

Problemet med denne boken er ikke historien som sådan, det er hvordan den fortelles. Jeg tror aldri før jeg har lest en roman hvor det ikke står et eneste ord mellom linjene. Fortellerstemmen, attenårige Smaragda snakker seg gjennom sin egen historie samt mormorens gjennom samtaler med henne og morens historie gjennom lesing av hennes dagbok. Alt i ren «Jeg sa, hun sa og så sa jeg og så slo vi av lyset og så gikk vi ut. Neste dag stod jeg opp tidlig»-stil. Vi dyttes gjennom hele sagaen,  kronologisk fra a til å, ikke en eneste skildring, ikke en metafor, helt uten bilder. Jeg kan gå med på at den enkle skrivestilen kan framstå som troverdig for en tenåring i krise, men det duger bare ikke gjennom en hel roman.

Jeg føler meg nesten litt slem for å like denne romanen så dårlig, men den følelsen er blandet med skuffelse. Dette kunne ha blitt en skikkelig god familiessaga og ikke bare en 273-siders godt researchet skolestil.

Blues från et krossat världshus er Sonja Nordenswans andre bok og er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris fra det Ålandske språkområdet. Dette er bok nummer tre  i Knirks samlesningsprosjekt, der vi leser og blogger om de nominerte til Nordisk Råds Litteraturpris sammen. Der finner du oversikten over andre som har skrevet om boka i dag og tilsvarende for de øvrige nominerte bøkene.

Advertisements

4 kommentarer

Filed under Hyllemeter

4 responses to “Sonja Nordenswan: Blues från ett krossad världshus

  1. Interessant at dine innvendinger mot boka er – språket – at det er for enkelt, rett fram ol. Sikkert hele årsaken til at jeg kom meg gjennom språkbarrieren i det hele tatt. Enkel skolestil er jo akkruat hva man trenger når man skal lære nytt språk.

    Tror jeg likte den litt bedre enn deg – men sitter også igjen med følelsen av at den kunne vært så mye mer. Det å lese seg igjennom, avvente, forvente – for å bli avspist med et brent brev – er ekstremt irriterende

  2. Overraskende greit og lese svensk, synes jeg. Dansk, derimot, var et par hakk verre.

    Er enig i at slutten var stusslig, men jeg var så lei lenge før slutten at jeg irriterte meg ikke spesielt over den.

  3. «Vi dyttes gjennom hele sagaen, kronologisk fra a til å, ikke en eneste skildring, ikke en metafor, helt uten bilder.» – jepp, der sa du det. Det var akkurat den opplevelsen jeg også hadde.

  4. Fin omtale – selv om den er negativ 🙂
    Særlig i starten irriterte den sakte framdriften meg, det hele trekkes ut veldig. Tror nok jeg likte boka bedre enn deg, men det er langt igjen til Grimsruds nivå…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s