Kristian Olsen aaju: Det taoverede budskap

Det er kanskje like greit at Det tatoverede budskap er en ganske tynn liten sak, siden jeg tross alt måtte lese flere av kapitlene to ganger for prøve å få med meg hva de egentlig handlet om. Ikke det at det alltid hjalp.

Er det bare jeg som er veldig nysgjerrig på motivasjonen for valg av bilde til omslaget?

Det tatoverede hjerte ser ut til å være trykt på hjemmekontoret, tidsaksen til historien er langt fra å være logisk, karakterene har en lei tendens til å snakke i lange monologer der de først presenterer seg, så forteller hva de vil før de avslutter med å dele noen personlige opplysninger og analysere sin egen psykiske helse i stedet for å føre vanlige dialoger, den er til tider grusomt omhyggelig og namedropper blant annet PC-spesikasjoner over en lav sko, samt påstår at man på Egon ved Oslo S kan bli servert hvitvin fra Alsace av franskyndige servitører. Særlig.

Jeg er etter å ha lest boka fullstendig i uvisse om hva som skal være motivasjonen til noen av hovedpersonene overhodet. «Hvorfor i all verden handler de sånn», tenkte jeg sikkert et femtitalls ganger gjennom de 124 sidene, «det henger jo ikke sammen i det hele tatt!».  Slutten bidro bare til den komplette forvirring, både i forhold til tidsakse og motivasjon. Likevel synes jeg altså at dette var en ganske herlig leseopplevelse; jeg kjedet meg ikke, jeg ble ikke irritert, bare fasinert, og det slo meg at selv om denne boka ikke ga all verden av leseglede, så var den veldig preget av skriveglede.

Det beste jeg fikk ut av boka er nok inspirasjon til å lese om Grønlands historie og geografi og om Grønland i dag. Visste du at Grønland er verdens tynnest befolkede land/selvstyre med sine 57 000 bebyggere fordelt på 2.175.600 km²?

Kilde: wikipedia

Kristian Olsen AajuDet tatoverede budskaps orginaltittel er Kakiorneqaqatigiit og er den er nominert  til Nordisk Råds Litteraturpris av den grønlandske forfatterforeningen. Dette er bok nummer fire  i Knirks samlesningsprosjekt, der vi leser og blogger om de nominerte til Nordisk Råds Litteraturpris sammen. Der finner du oversikten over andre som har skrevet om boka i dag og tilsvarende for de øvrige nominerte bøkene.

Kristian Olsen Aaju er også billedkunstner og flere av bildene hans kan sees her, jeg anbefaler å ta en titt. Han skriver selv at «Indflydelsen af Grønland som fødested er evig. Motiverne er i dit sind. Fordi du har levet med dem og kender miljøet, som betyder meget for den intensive forestillingsverden og skabelsen af billederne i dit sind eller i din virkelighed.«

 

Advertisements

11 kommentarer

Filed under Hyllemeter

11 responses to “Kristian Olsen aaju: Det taoverede budskap

  1. Ha ha! Dette var en fornøyelig omtale. Takk skal du ha!

  2. pssttt, men hun påstår jo tante Maren, at hun har rotet med tidsaksen med vilje, slik at forfatteren ikke skal sjekke detaljer ???
    , igjen – hvorfor, hvorfor :-))

    Stiller meg bak din eminente dømmekraft og er glad det hersker allmenn forvirring rundt i de forskjellige omtalene – for jeg begynte for alvor å tro at det var noe galt med meg – både når det gjaldt språkøre og plotforståelse.

  3. Haha! Tydeligvis ingen bok man snur seg etter, verken i utseende eller innhold….

  4. Tja, Ellie, jeg får meg ikke til å si at den ikke er verdt og lese. For selv om jeg satt der og nærmest måpte innimellom og ble veldig forvirret, så var det ganske annerledes og sjarmerende.

  5. Jeg lo også godt av den Egon-episoden. Jeg har ikke noe i mot Egon altså, men det er et sted hvor man er glad om man får maten servert varm…

    Jeg ble også veldig nysgjerrig på Grønland, forbausende lite å finne på Grønland på nettet egentlig.

    Annerledes, definitivt annerledes…

    • Jeg prøvde lese meg litt opp på grønlandsk litteratur, men fant ikke så mye om moderne, grønlandske forfatterskap egentlig. Mulig jeg burde ha gått grundigere til verks på danskspråklige sider?

  6. Artig omtale 🙂
    Namedroppingen og de detaljerte beskrivelsene av tog- og drosjeturer virket ubegrunnet på meg…
    Joda, verdt å lese, men merkelig er den…

  7. Jeg synes tidvis det var vanskelig å forstå selve handlingen også. Ble forvirret av personene, den rammefortellingen med tanta bidro ikke. Men jeg sliter jo alltid med å forstå plottet i krimbøker, så det er jo i og for seg ikke noe nytt.

    • Vel, jeg måtte lese enkelte deler to ganger for å se om jeg virkelig fikk med meg hva som skjedde. Rammefortellingen med tanta bidro helt klart ikke så i måte. Det mest forvirrende syntes jeg var tidsaksen. Hun som ble drept var jo ikke så gammel, mens kvinnen (pleiesøsteren?) i Danmark ble jo gjentatt beskrevet som en eldre, hvithåret kvinne?

      Jeg tror ikke jeg hadde plassert denne boka som en krimbok, dersom jeg ikke hadde lest den omtalt som det. Ikke det at jeg umiddelbart kommer på noen annen sjanger som passer bedre heller.

  8. Fantastisk omtale! Boken ser definitivt hjemmesnekret ut, og jeg fatter ikke hva designeren kan ha tenkt. Med mindre det er mangel på omslagsdesignere på Grønland og den faktisk ER trykket på hjemmekontoret. Karakterer som analyserer sin egen psykiske helse istedenfor å føre en vanlig dialog høres derimot veldig festlig ut. Jeg leste et utdrag fra en slik «dialog» på en annen blogg, og jeg skjønner hva du mener. Pussige greier.

  9. Herlig omtale. Det var en rar bok, men i ettertid verd «strevet».
    Jeg sjekket linken din til bildene hans, de er jo virkelig flotte!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s