Hvilken familieidyll!

Philippa Gregorys Søstrene Boleyn har stått pent og prydelig i hylla mi ei god stund nå. «Hvor spennende kan den egentlig være», har jeg tenkt, «det er da ikke akkurat noen hemmelighet hvordan historien ender». (Dersom noen som snubler innom her mot formodning skal ha sovet gjennom absolutt alle historietimer, kan bakgrunnen leses her.) Så viste det seg at den var faktisk overraskende spennende likevel, og overraskelser, se det, det liker vi!

Dessverre kommer spenningen i Søstrene Boleyn til en pris. Den oppretteholdes nemlig ved at historien fortelles noe i overkant hesblesende, og jeg ble tidvis sliten bare av å lese om alle intrigene og den iherdige hviskingen, tiskingen og konspireringen.

Kort oppsummert er dette historien om søskene Boleyn; George, Mary og Anne, og en hel slekts nitidige arbeid for å få en Howard-pike gift med Henrik den Åttende, og dermed som mor til den neste kongen. For hvilken rikdom, makt og innflytelse vil ikke det kunne gi?

Historien fortelles gjennom Mary, som var den av søstrene som endte med å gå inn i historien som «the other Boleyn girl», men i motsetning til søsteren med hodet fremdeles festet til kroppen. Vinklingen er for så vidt god, men jeg synes det innimellom blir trøttende og lese historier som fortelles så notorisk kronologisk som det gjøres her. Mary blir som gift kone, og femten år gammel, angivelig dyttet inn i kongens soverom av familien, og de to eldste barna hennes presenteres her som kongens biologiske barn, ikke ektemannens (Henrik den Åttende erkjente aldri farskapet til Mary Boleyns barn). Etterhvert er det søsteren Anne Boleyn som blir kongens foretrukne favoritt, og etter hvert også hans kone nummer to, en langtrukken skilsmisse, mange henrettelser, krigshandlinger, rømte paver og hemmelige brev senere. Mary gifter seg etter sin første ektemanns død om igjen med en mann av allmuen, og blir etter dette ikke spesielt populær i familien Boleyn/Howard. Anne lykkes ikke med å gi Henrik sønnen og arvingen han er desperat etter å få, men deres datter Elizabeth arver senere tronen og regjererer i 25 år som Elizabeth den første(etter halvbroren Edward VI og halvsøsteren Mary I) og Anne blir etter et ulykkelig ekteskap halshugget for hekseri, rundt tredve år gammel, på Tower.

I boka presenteres forøvrig Mary som den yngste av søstrene, noe jeg stusset på, siden hun ble giftet bort før Anne, og etter litt googling ser det ut som de fleste historikere går ut fra at Mary faktisk var eldre enn Anne. Det igjen leder til den største innvendingen min mot denne boka; hvor slutter historien og hvor begynner fiksjonen? Søstrene Boleyn er skrevet av en historiker med doktorgrad og presenteres som en «roman basert på virkeligheten og et resultat av forfatterens grundige studier av denne viljesterke kvinnen (dvs. Mary) som overlevde en hensynsløs konge ved å følge sitt hjerte». At det ligger grundig research og solid forarbeid bak er ubestridelig, men det er fremdeles en roman, og en roman hvor mye er sant, antatt bevist og allment kjent og hvor mye er fiksjon og fantasi. Forfatteren har gjort dette ryddig nok, synes jeg, men selv synes jeg det drar leseopplevelsen litt ned, å bli sittende og spekulere på om avsnittet jeg leser er historisk riktig eller det er fri fantasi. Kanskje det bare er nerden i meg som hadde satt pris på et slags etterskrift av forfatteren der hun redegjør for hva som er fakta, hva som er fiksjon og hva som eventuelt er beviselig i strid med hva som er antatt være riktig. Spesielt det siste.

Men underholdende er det. Riktig underholdende.

Advertisements

12 kommentarer

Filed under Hyllemeter

12 responses to “Hvilken familieidyll!

  1. Veldig bra anmeldelse 🙂 Fikk nesten lyst til å lese den nå faktisk, for dette er en bok jeg har styrt unna.

  2. Den er underholdende, lettlest og velskrevet nok, så jeg kan sånn sett godt anbefale den.

    Det er bare det at selv foretrekker jeg enten rene, fiktive romaner eller rene dokumentarer, og da blir ikke denne verken fugl eller fisk.

  3. Jeg har lest av bøkene til forfatteren, på engelsk og husker ikke helt tittelen, men den fra Tudortiden. Det er en veldig spennende epoke, jeg leste masse om denne perioden i min ungdom (det hele begynte med Richard Herman sine bøker).

    Jeg er veldig enig i at det er fint med et etterord der men redegjør hva som er sant eller ikke. Jeg blir så glad når forfattere har det med, for jeg har også en tendens til å sitte å fundere på om detaljer er riktige eller ikke. Egentlig burde det være obligatorisk når man blander fiksjon og fakta, det er jo ofte slik at når man leser en historisk roman blir man ofte nysgjerrig på epoken og gjør litt undersøkelser. Av og til har jo forfattere til og med leselister, hvilke bøker de anbefaler om perioden/hendelsene/personene og da blir jeg jublende glad. Ja til mer informasjon:-)

  4. Hun har skrevet i alle fall seks-syv historiske romaner, tror jeg, men jeg har ikke lest noen av de andre. Hjemmesiden hennes, http://www.philippagregory.com inneholder noen referanser, ser jeg. En spennende epoke er det helt klart! Rose-Marie på Rose-Maries litteratur- og filmblogg omtaler en hel del bøker og filmer fra perioden, jeg har tenkt og finne inspirasjon til videre lesning der.

    Jeg elsket virkelig «dronningbøkene» til Richard Herrmann og har egentlig tenkt meg til å kjøpe dem på antikvariat eller noe sånt. Men sånt tar litt tid med meg.

  5. njjaaa, litt mer fristet enn jeg var forut, men ikke helt overbevist, men man skal aldri si aldri osv. Det er jo mye lettere å plukke med seg ting man har sett anbefalt enn helt ukjente ting.

  6. Den er fort lest, og god underholdning, samtidig som man kan slumpe til å lære noe (men på det andre siden, man er ikke trygg på at det man tror man lærer faktisk medfører riktighet), så slik sett kan man plukke med seg langt verre ting enn Søstrene Boleyn. 😉

  7. Kjenner meg veldig igjen i ønsket om et etterskrift om fiksjon og fakta. Jeg har ikke lest boka, men jeg så filmen og måtte løpe hjem til wikipedia for å finne ut hvordan det egentlig var. Jeg ga opp tv-serien The Tudors av samme grunn -jeg ble sittende med wikipedia mens jeg så på og irriterte meg over alt som ikke stemte…

  8. Herlig anmeldelse! Nå fikk jeg lyst til å kaste meg over boken. Jeg var nemlig redd for at det skulle være en sånn sentimental dameroman, men hvisking, tisking og konspirering i heseblesende tempo høres forlokkende ut. Jeg skjønner hva du mener med sammenblandingen av fakta og fiksjon, men jeg pleier som regel å være mer opptatt av tidsånden i historiske romaner enn av detaljene. Forhåpentligvis kommer det meg til gode med denne romanen. Og takk for tips om de andre bøkene hun har skrevet. Kjekt å vite dersom romanen viser seg å være fengende.

  9. Neh, det er ikke en typisk sentimental dameroman, selv om omslaget helt klart er litt tvilsomt så i måte, men jeg er ikke helt overbevist om at du vil få den helt store tidsånd-følelsen heller. Spent på å se hva du synes!

  10. Jeg leste boken på engelsk, (og likte den veldig godt!) og da var det etterord hvor hun forteller om hva som var usikkert historisk og hva hun valgte som mest sannsynlig osv. Det var interessant og bra syns jeg. Så det etterordet har de tydeligvis kuttet ut i den norske utgivelsen da!
    Jeg leste en til av bøkene hennes, the Boleyn Inheritance, men syns ikke den var noe bra.. Den var ganske typisk lettlest «dame-roman».

    • Nå måtte jeg løpe til bokhylla mi, Karoline, og sjekke at det virkelig ikke var et etterord i den norske utgivelsen også, men at jeg bare ikke hadde sett det… Men nei, det er ikke noe etterord i den norske utgivelsen, og det var da veldig tåpelig å utelate den, når det tross alt allerede er skrevet! Takk for tips om at det står i den engelske. 😀

  11. Tilbaketråkk: Uke 36 | Lines bibliotek

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s