Nej, Runeberg, du har fel.

Synes du det høres morsomt ut å temme fluer? Ikke det nei. Synes du det høres morsomt ut å lese om en døende mann som temmer fluer? Ikke det heller? Likevel, Erik Wahlströms roman Flugtämjaren er faktisk overraskende morsom.

Stenbäck var en av de värsta. Han argumenterade med citat ur Biblen. Det underströk hans överslägna fromhet och bevisade at han visste mer om skolfrågor än Uno.

Meg jeg må vel bare tilstå at jeg ikke klarte fullføre den. Jeg hang rett og slett ikke med på hvem som var hvem, på hvilke relasjoner de hadde til hverandre, hvem sitt perspektiv historien ble fortalt fra i hvilket avsnitt; Runeberg, Pacius, Cygnaeus, Stenbäck, Fredrika eller noen av fluene, eller hvor i historien vi befant oss, hverken geografisk eller tidsmessig. Jeg klarer ikke en gang skjønne hva den handler om, og halvveis uti boka kjente jeg at helga er for kort til å lese bøker man ikke skjønner, uansett hvor pussige eller velskrevne de måtte være.

Boka handlar ytre sett om Finlands kjente Johan Ludvig Runeberg (1804-1877), men dikter relativt fritt rundt både Runebergs liv og Finlands historie. Den indre handlingen dreier angivelig om hovedpersonens forhold til de han elsker eller burde elske, blir jeg meg fortalt på Nordisk Råds nettside.

Jeg syntes ikke språket var en barriere på de to foregående romanene som ble lest på henholdsvis svensk og dansk, men med denne syntes jeg nok at språket kom i veien. Jeg hadde mer enn nok med å henge med på innholdet, og da ble det uvante svenske språket et ekstra hinder. Til tross for at jeg ga den opp, så synes jeg ikke det er en dårlig bok. Den fremstår både gjennomtenkt og velskrevet, men kanskje noe tunglest?

Flugtämjaren er Erik Wähströms tredje roman og er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris fra Finland. Dette er bok nummer fem  i Knirks samlesningsprosjekt, der vi leser og blogger om de nominerte til Nordisk Råds Litteraturpris sammen. Der finner du oversikten over andre som har skrevet om boka i dag og tilsvarende for de øvrige nominerte bøkene.

Nå gleder jeg meg til å lese andres opplevelser av Flugtämjaren, kanskje jeg skjønner noe nytt denne gangen også?

Advertisements

10 kommentarer

Filed under Hyllemeter

10 responses to “Nej, Runeberg, du har fel.

  1. Forløpig har jeg bare lest Karin og din omtale, tror kanskje ikke vi er så mange denne gangen, og det virker (igjen) som om vi har en ganske lik opplevelse av boka. Den er bra, men vi forstår den ikke. Er ikke det en rar opplevelse? Jeg føler vi burde gå et kurs i finsk kulturarv og Runeberg først, for så å få forfatteren til å komme og lese boka høyt for oss mens vi drikker vin. Da kunne vi avbrutt litt underveis når vi ikke forstår, og det tror jeg hadde blitt en fantastisk opplevelse.
    Ellers må jeg berømme alle de fine bildene du bruker i bloggposten.

    • Du har nok et veldig godt poeng i at det hadde hjulpet på forståelsen med større kunnskap om Finland, finsk historie og finsk litteratur, for mye av problemet ligger nok i at det er mange referanser som bare flyr forbi meg. Jeg aner kanskje at her er det noe jeg skal forstå eller koble, men ikke hva det er. Høytlesning med store mengder vin høres som ut et godt tiltak for å bøte på dette! 😀

  2. Må innrømme at jeg aldri har hørt om Runeberg. Burde jeg det? Er det som Cornelis, Ja, vi elsker og Lindgren?

    Jeg blir mer og mer nysgjerrig på hvem som nominerer bøker til Nordisk. Hvem sitter i juryen. Hva er kriteriene? Venninna til Grimsrud? Dama til Tiller? Og er det alltid like morsomt å lese prisnominasjoner.

    Vi må gjøre det hver gang – til alle priser, Brage, Nordisk, Booker og Nobel – for jeg begynner å innse at den litteraturen jeg vanligvis leser er alt for forståelig til å være prisvinnende!

  3. He-he, jeg hadde så vidt hørt om Runeberg før jeg leste denne boka, og det jeg visste begrenset seg til noe ala «en slags forfatter/svensk/finsk/gammel». Nok et kunnskapshull er avdekket, med andre ord.

    Jeg er også veldig nysgjerrig på nominasjonskriteriene. Er det de nasjonale forfatterforeningene som innstiller sine kandidater?

  4. Så vidt jeg kan se på sidene til Nordisk Råd så er det nasjonale juryer som velger ut bøker, og så er det en jury som møtes og velger den beste boka. Men, i den juryen sitter det folk fra alle de nordiske landene, fra Norge tror jeg blant annet det er Tove NIlsen. Spørsmålet er hvordan de forholder seg til bøker som ikke er oversatt til norsk/svensk/dansk, som det finske bidraget og det samiske og kanskje til og med de islandske? Blir det laget egne oversettelser? Jeg synes det er litt interessant….

    Er enig i at høytlesning og vin kanskje hadde hjulpet, når det gjelder referanser er jeg litt usikker. Av og til henger jeg meg opp i det at jeg ikke forstår referansene (og vet at en del går meg hus forbi), men her følte jeg ikke at det irriterte meg noe særlig. Men spørsmålet som dukker opp i mitt lille hodet – er vi bare i stand til å like bøker hvor vi forstår referansene og kjenner samfunnet? Jeg tror ikke det, men jeg begynner å lure på om sært er en av kvalitetene de nasjonale juryene går etter når d skal velge bidrag….

    • Tja, vanligvis plager det meg ikke så mye at jeg ikke forstår alle kulturelle eller litterære referanser (for å være helt ærlig så gjør jeg jo sjelden nettopp det…), men denne gangen gjorde det virkelig det. Kanskje fordi de framstår som en viktig del av denne leseopplevelsen, og jeg klarte ikke en gang skille referanser til reelle verker, hendelser og personer fra de som er oppdiktede. Slik sett tror jeg alle de raske skiftene i denne teksten hadde vært enklere og følge, dersom det man leste om var litt mer kjent.

  5. Forresten, jeg tror kanskje det er en sånn bok som man kan lese mange ganger og fortsatt fine nye nyanser. Litt sånn som en løk som skrelles. Selv om jeg aldri tror jeg kommer til å lese den igjen…

  6. bentebing

    Hei,
    Jeg blander meg inn bare for å spørre om ingen av dere har lest diktet Bonden Paavo? Sjekk her: http://runeberg.org/runeberg/0_15_25.html
    Dette er en side fra prosjektet Prosjekt Runeberg, som er et tiltak for å digitalisere nordisk klassisk litteratur. Jeg synes det er flott at selv om flere ikke har lest boka ferdig likevel blogger om sine opplevelser!

  7. Her var det mange gode innspill. Jeg tror jeg samler noen av dem, ang. nominasjonene til et eget innlegg når vi nærmer oss slutten. Jeg har faktisk skreve til Nordisk Råd for å høre om vi kunne få noen billetter til selve utdelingen – vi måtte trekke lodd da – for det synes jeg vi fortjener. Jeg har ikke fått svar en gang…
    Ja ja.
    «Dama til Tiller..» HA HA – den var god Ingalill.

  8. De fleste er enige i at det egentlig er ei god bok, men at vi mangler referansene som skal til for å forstå den. Jeg googlet noe underveis, men hadde ikke ork til å være nysgjerrig nok. Gjennom samlesingen lærer jeg en god del om Norden som jeg ikke visste. Og det er jo fint…
    Tror også at dette er ei bok man finner nye ting i hvis man leser den en gang til, så da er spørsmålet om jeg noen gang kommer til å gjøre det…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s