Kva las du no: The Shaking Woman or A History of My Nerves

Som skolebarn hatet jeg Kva las du no?-serien. Virkelig hatet. Flere år med banale historier om Ola-Ola og alt slags vissvass etterfulgt av minst like banale spørsmål på hver femte side. Som skulle utførlig besvares med løkkeskrift. En mer effektiv måte å drepe barns leseglede på kan vel knapt finnes.

De siste dagene har jeg lest Siri Hustvedts The Shaking Woman or A History of My Nerves og jeg tok meg faktisk i å savne spørsmålene fra Kva las du no. For noen pauser med påtvungen refleksjon over hva jeg akkurat hadde lest og om jeg virkelig skjønte det som skjedde i andre avsnitt på side 63 og om jeg hadde oppfattet at det skulle sees i sammenheng med informasjonen nederst på side 44 hadde virkelig hjulpet meg med å henge med i svingene. I stedet måtte jeg henge med alene, noe helt klart krevde sin leser, men som samtidig var utfordrende, annerleders, lærerikt og morsomt.

«Hva handler denne om da», spurte mannen min mens han bladde gjennom den. «Eh, det er ikke fiksjon», svarte jeg nølende for å skaffe meg en tenkepause. «Det er en slags velskrevet personlig populærvitenskaplig beretning, fra en dyktig amerikansk forfatter som en dag begynte og skjelve ukontrollert mens hun holdt en tale om sin avdøde far og er vel egentlig en slags oppsummering av brain and mind, nevrovitenskap og psykologi. Eller noe sånt. «Mhm», svarte mannen min. Jeg fikk ha boka mi i fred, gitt.

Jeg synes det er vanskelig å plassere denne boka i en sjanger. På Hustvedts blogg hos New York Times omtales den som a neurological memoir og det er vel egentlig den mest passende beskrivelsen jeg har funnet. Boka tar et slags utgangspunkt i forfatterens egen opplevelse, med den ukontrollerte skjelvingen ved farens minnestund to år etter han døde og også andre opplevelser og erfaringer fra hennes eget liv. Hustvedt søker å finne ut hva som forårsaker skjelvingen og utforsker også hva symptomene hennes ville ha blitt diagnostisert som til ulike tider og etter ulike retninger innen hjerneforskning, psykologi og filosofi. Jeg lot meg flere ganger under lesningen slå til bakken over hvor letttilgjengelig Hustvedt faktisk presenterer dette stoffet og ikke minst hvor sømløst og flytende det er gjort. Å lese denne boka er som å sitte i sin egen sofa og lytte til en sjeldent dyktig foreleser.

Mens jeg leste What I Loved av samme forfatter tidligere i år tenkte jeg flere ganger at dette var virkelig en grundig researchet roman, blant annet skriver hun mye om forskning og syn på hysteri gjennom tidene, og mye om den franske nevrologen Jean Martin Charcot ofte, og hans arbeid beskrives også grundig i The Shaking Woman. Hustvedt forteller videre at hun har vært opptatt av temaet i mange år, noe som gjenspeiler i seg hvor elegant hun skriver om feltet, og ikke bare Charcot.

Jeg har egentlig ikke lyst til å si noe negativt om denne boka, men det som trakk leseopplevelsen min noe ned, er at jeg ikke alltid har så lyst til å vite altfor mye om forfatterene jeg leser bøker av og i hvor stor grad de bruker egne opplevelser og egen bakgrunn i skrivingen sin. Skal man dømme etter salgstallene til biografier og memoarer så er jeg i kraftig mindretall, så dere bør vel ikke vektlegge akkurat dette argumentet mitt altfor tungt.

 

 

Advertisements

13 kommentarer

Filed under Hyllemeter

13 responses to “Kva las du no: The Shaking Woman or A History of My Nerves

  1. Siri er en forfatter jeg har planlagt å lese lenge – men det utsettes stadig.
    What I loved, har jeg lest jeg engang noen kapitler av før lånefristen gikk ut, var meningen jeg skulle levere inn og bestille på nytt umiddelbart, men det skjedde selvfølgelig aldri.

    Tror dette må være den første ambivalente Hustvedt omtalen jeg har lest.

    Viktigere: Jeg elsket – Hva leste du Nå – som det het der jeg bodde. Det var premien vi fikk når vi var ferdig med alt annet arbeid – å få sitte i en krok å svare på Hva leste du – spm. Lykke!

    Den aller siste Hustvedtboka er nå bestilt på biblioteket.
    Veldig god omtale forresten, reflektert og observant 🙂

  2. Gleder meg til å lese hva du synes om Sommeren uten menn. For det er den du har bestilt på biblioteket? Jeg er litt usikker på om jeg skal lese den eller The Sorrows of an American først.

    Jeg må innrømme at det eneste jeg likte med Kva las du no var å bli ferdig med de, slik at jeg fikk sitte og holde på med noe jeg likte. Noe fra skolebiblioteket eller o-fagsleksene. Vel, vel..

  3. Jeg vil si det samme som Ingalill: veldig reflektert og god omtale, som absolutt ga meg lyst til å lese denne boka!

    For øvrig har jeg i det siste – etter å ha blogget om en annen av Hustvedts bøker – fått mange tilbakemeldinger ala at man har prøvd seg på «Det jeg elsket», men gitt seg veldig fort. Jeg hører selv til den kategorien, dessverre. Samtidig gjør alt dette at jeg nå SKAL lese den boka! Og helst før den nyeste ramler ned i postkassen min fra Bokklubben!

  4. Takk, Rose-Marie. Jeg likte What I Loved veldig, veldig godt og anbefaler den varmt. Men den var helt klart mer krevende enn jeg trodde på forhånd, og man kan nok få en følelse av at man venter på at noe skal skje i den første delen av boka. Gleder meg på å høre hva du synes, både om Sommeren uten menn og Det jeg elsket. 🙂

  5. Jeg og. Jeg og. har ikke lest noe av Hustvedt, på en måte tenker jeg litt som mannen din, men så er jeg nysgjerrig også.

  6. Jeg skal helt klart lese mer av henne, og har egentlig ganske store forventninger til The Sorrows of an American.

    Jeg vil helt klart ikke anbefale The Shaking Woman etc som den første boka man leser av Hustvedt, det tror jeg må bli en av romanene. Og der er det vel What I Loved og The Blindfold som oftest blir trukket fram, i alle fall som jeg har fått med meg.

  7. Jeg kan gjerne innrømme at jeg er skeptisk til Hustvedt, men akkurat denne, fikk jeg lyst til å lese nå. Av ren nysgjerrighet.

  8. Christine

    Denne må jeg lese. Og etter at jeg fant ut hvor fantastisk Paul Auster er for noen måneder siden, har det igrunn bare vært et spørsmål om tid før jeg må prøve Siri også. Men du har lest flere av henne – hvilken vil du anbefale å begynne med?

    For øvrig: Godt å høre at det der skjer med flere enn meg! Resultatet av et «hva handler den om?»-spørsmål har i heimen hos meg stort sett resultert i akkurat den reaksjonen. «Ehm. Å ja. Ja, god lesning da». Fantastisk!

  9. Jeg anbefaler den gjerne! 🙂 Jeg har bare lest denne og What I Loved så langt, men er såpass begeistret at jeg har både The Sorrows of An American og Sommeren uten menn underveis i posten. What I Loved og The Blindfold er vel jevnt over regnet som de beste, sånn jeg forstår det, så det kan kanskje være en fin start?

    Jeg, derimot, har enda ikke lest noe av Paul Auster. Meeen, jeg har både New York Triology og Mann i Mørket i bokhylla, så det er bare et spørsmål om tid.

  10. … Og her sitter jeg med den nyeste Doktor Proktor-boka, liksom… Jeg er litt der gubbelusken din er, merker jeg ;-D

  11. Fine betraktninger over boken. Les Paul Auster også! Jeg gleder meg veldig til å lese Sommeren uten menn, selv om jeg synes den norske tittelen er noe rar.

  12. Jupp, Auster står på leselista, men han står der i godt selskap, så det kan hende det både lakker og lir før jeg kommer så langt.

    Det blir sikkert mange Hustvedt-omtaler rundt om nettet utover våren, gleder meg til å lese om andres opplevelser.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s