Category Archives: Hus og heim

Om diverse prosjekter på hjemmebane. Ikke nødvendigvis så vellykkede.

Nordmørsminne

En liten julehilsen til alle som måtte lengte litt hjem til jul.

Hans Hyldbakk (1898-2001) har skrevet diktet Nordmørsminne, men er nok best kjent for diktene Vårsøg og E slåttatæja som også har blitt tonesatt og gjort kjent av Henning Sommero.

Nordmørsminne

E satt ve ælven på Vinnavollja
Æn kvellj da Driva va stor å stri
Å vårkvellj va d å rænt færtrollja
E vart tå bøgdn slik blomsterti

E kjæm hauvv bjørka på Leirviklannja
Ho va den først så vart grøn om vårn
Der såg e fossn å Mulvikstrannja
Å Ålvundfjellja me tinn å tårn

E sto på Glåma å såg frå høgdn
På Skålvikfjordn dern låg bli å blå
Å evve Halsan mot Straumsneshøgdn
Smilt lannje mot me me vatna små

E sto på bergå der have blåna
Å Gripfyrn sto på stakå sin
D va så hjarte i brengånnj bråna
Færr lannje kjent e he minnja min

Da stæg d imot me frå stø å støla
Me barndomsbjøllå så kjent å kjært
Frå orderøra me djupe høla
Der fannj e alltj som va Vårsong verdt

Men æn gång væt e at lannje tek me
Me vårkvelljssalme så varmt i favn
Å bli e rimlaus, så ennjå ræk e
På Nordmørsvægå å finnj me hamn.

Advertisements

7 kommentarer

Filed under Hus og heim, Hyllemeter

Din julebok?

Jeg er nok lettere julegal. Pepperkakehus, juletrær med spir, adventsstjerner, pakkekalendere,  julenisser i alle former og fasonger i alle hjørner, krinkler og kroker, pakking av julegaver, forundrede småtroll på halvannet år som fasinert bort i juletrekulene, lange, herlige lister over alt som skal gjøres, alt som skal bakes, alt som skal leses og alt som skal handles, gleden over å finne julekort i postkassa, småjenter i  fløyelsjulekjoler, blomstrende amarylliser, krumkaker, mammas broderte juleduk, julesanger og forventningsfulle små barn.  Jeg er ikke rent lite av en juletradisjonalist. Same procedure as every year, rett og slett.

Utover adventstida leser jeg mer enn gjerne julehistorier for ungene. Snekker Andersen og julenissen, Den lille julenissen, Se, Marikken, det snør, Jul i Bakkebygrenda og andre julefortellinger av Astrid Lindgren. Vi ligger halvdorske i sofaen om søndagsmorgenene og ser Jul i Mummidalen og Rudolf på DVD. Mannen min og jeg ser julefilmer som Grinchen og Love Actually på kveldstid.

Nå har det slått meg at jo, barna har julebøker i fleng, både barna og vi voksne har julefilmer og i år har vi fått med oss to juleteaterforestillinger også, så det mangler definitivt ikke på julekultur, men jeg har ingen julebok. Ingen bok som jeg assosierer med jul og som jeg gjerne tar fram i adventstiden. Jeg har grublet og pønsket og kikket lenge og vel på bokhylla mi for å se om det ikke var noen titler der som vekker juleassosiasjoner, men de eneste bøkene jeg vagt forbinder med julelesning er av alle ting Tatt av vinden og Anne fra Bjørkely.

Jeg har lenge hatt lyst til å lese om igjen Falkbergets An-Magritt. Kanskje det vil vise seg å bli min juleklassiker? Hva med deg? Har du en julebok, eller kanskje fler, som du tar fram hver jul?

 

10 kommentarer

Filed under Hus og heim, Hyllemeter

Kunst og kaos i desember

Det er travelt i desember. Ting som ikke bare bør, men gjøres unna på jobb. Foreldrefrokoster, Luciatog, julemesser og juleavslutninger i barnehagen. Pepperkakehussnekring (en byggingeniør slurver ikke med sånt), kransekakesmugspising, småjentejulekjolehandling, julebordgullsko-leting og hundre-tusen-forskjellige-små-og-store-og-personlige-og-miljøvennlige-julegaver-handling. Høytlesningsstunder med Snekker-Andersen og julenissen. Synging av julesanger. Tapre forsøk på å flette juletrekurver. Så det blir ikke så mye blogging. Men jeg både lever og leser, så oppdateringer kommer etterhvert.

I dag ville jeg bare stikke hodet fram og vise fram den fine bursdagsgaven jeg fikk fra mannen min i dag. «Åh, det minner meg sånn om hjemme!», var det første som slo meg da jeg så det. Og det gjør det fremdeles. Til tross for at motivet strengt tatt er fra Lindesnes, et sted jeg aldri har satt mine ben, får jeg en god og fin barndomsbygd-følelse av dette bildet. Og så heter det faktisk «Heime» og er et litografi av Alf C. Løland Hvaring, en ung, norsk grafikker (Jeg insisterer på å kalle han ung, han er tross alt bare noen få år eldre enn meg, og jeg, jeg er da fremdeles purung og i min beste alder).



8 kommentarer

Filed under Hus og heim

Høsttur

For noen uker siden var vi på helgetur til havgapet. Eller muligens helt ut til havet.

Sula er et lite, men levende øysamfunn, 15 km og halvannen times fergereise nordvest for Frøya. (For lesere på mer sørlige breddegrader, så befinner vi oss altså i Sør-Trøndelag.) På den vesle øygruppa bor det faktisk 70 mennesker og Sula er utstyrt med butikk, fyr, kirke og pub, dvs de fleste nødvendige fasiliteter, minus skole.

Vi hadde nydelig høstvær mesteparten av helga og hadde det alle tiders, hele familien.

Nå er det like før det er helg igjen, men nå er det brått vinter, med både snø og minusgrader. Jeg gleder meg til stearinlys, mynte-te og Tove Nilsens siste.

3 kommentarer

Filed under Hus og heim

Dobbelt opp

I 2009 ble det født 61 807 barn i Norge. To av de herjer rundt på stuegulvet mitt nå. Vi har nemlig tvillinger.

Våre to små er eneggede tvillinger. Eneggede tvillinger kalles også monozygote (mono=ett, zygote=egg). Ett egg befruktes av en sædcelle og danner en zygote, men ved eneggende tvillinger deler det befruktede egget, eller zygoten, seg spontant i to før det fester seg i livmoren. Dette innebærer at eneggede tvillinger har likt genmateriale.  Egget kan dele seg når som helst mellom en og fjorten dager etter unnfangelsen, men som oftest mellom fire og åtte dager. Tidspunktet for når delingen skjer avgjør hvorvidt tvillingene deler morkake og ytre og indre fosterhinne i livmoren:

  • Når delingen skjer mellom sen og tre dager etter unnfangelsen, vil tvillingene få hver sin morkake, ytre og indre fosterhinne.
  • Når delingen skjer mellom fire og åtte dager etter unnfangelsen, vil tvillingene vanligvis dele morkake og ytre fosterhinne (chorion), men ha hver sin indre fosterhinne (amnion).
  • Når delingen skjer mellom åtte og fjorten dager etter unnfangelsen, vil tvillingene dele morkake og begge fosterhinnene.

Våre delte morkake og ytre fosterhinne, slik at vi allerede under svangerskapet fikk vite at de er eneggede. Blant alle bekymringene mine var om jeg kom til å se forskjell på de etter de ble født, eller om jeg kom til å forveksle de!

På engelsk kalles eneggede tvillinger identical twins. Identiske er de da dog ikke, jeg synes ikke mine er spesielt like en gang. (Her bør jeg likevel tilstå at jeg senest i går ikke så hvem av de mannen min kom bærende med, så litt like er de nok…)

Grovt sett sies det at  eneggede tvillinger forekommer i fire av 1000 svangerskap, og det er ikke påvist at det skal være arvelig, eller at sannsynligheten for å få eneggede tvillinger øker med mors alder, slik som det er med toeggede tvillinger. Derimot skal eneggede tvillinger være ganske uvanlig i Asia, men mer vanlig enn det f.eks er i Skandinavia i deler av Afrika. De siste tiårene har andelen tvillingfødsler økt, men andelen eneggede tvillinger har vært konstant. Økningen i tvillingfødsler kommer blant annet fra økningen i barn født ved kunstig befruktning (hormonstimulering som kan øke antallet egg som slippes og innsetting av mer enn et befruktet egg) og av at norske kvinner får barn senere i livet enn tidligere. Sjansen for å få toeggede tvillinger øker visst nemlig med mors alder.

Hvorfor egget deler seg slik at man får eneggede tvillinger er fremdeles et mysterium.

Så helt ut av det blå, som resultat av et egg som uten kjent grunn spontant delte seg i to,  ble vi altså firebarnsforeldre, ikke trebarnsforeldre. Med dobbelt opp av runde babykinn. Dobbelt opp av store smil i sprinkelsenga om morgenen. Dobbelt opp med kos. Og dobbelt opp med smittsom babylatter.

NRK og Schrødingers Katt sendte forøvrig to fine dokumentarere om tvillinger før jul, se her.

Legg igjen en kommentar

Filed under Hus og heim, Tvillingbok