Tag Archives: østerled

Sofi Oksanen: Stalins kyr

-Ka e boka di om, mamma?

-Vel, om ganske mange ting. Blant annet om  ei jente som heter Anna og mammaen hennes.

-Leike dem sammen?

-Nei, jenta mi, de burde nok ha lekt mye mer.

I helga har jeg lest Sofi Oksanens Stalins kyr og konkluderer med hun er verdt all hypen og enda litt til. Jeg er begeistret! Og dette er endatil en debutroman, og Oksanen var bare 26 år da den ble utgitt i 2003. Jeg er overvettes imponert! (Jeg innser også at jeg er i ferd med å bli godt voksen, nå når forfatterene jeg leser er på min egen alder. Det er vel ikke lenge til jeg er gammel nok til å være mora til gutta som spiller VM-finale… Neh, det var en digresjon…). Det er i alle fall beundringsverdig at denne stilsikre og komplekse historien fortelles av en debutant og jeg fikk umiddelbart lyst til å lese mer hun har skrevet. (Dog er jeg mer usikker på om jeg moden for å ta i mot stylingtips fra dama…)

Anna vokser opp i Finland og lærer tidlig å benekte sin estiske bakgrunn, for hennes mot Katariina vil beskytte datteren mot horestemplet estiske kvinner har fått. Men familien estiske fortellinger bæres videre. De handler om brutalitet, svik og nød under 2. verdenskrig og i Sibirs fangeleire, og senere om sovjettidens varemangel og overvåkingssamfunn. Anna tar historien inn, som hun tar inn det vestlige varesamfunnet og skjønnhetsdyrkelsen. I all hemmelighet utvikler hun en ekstrem spiseforstyrrelse og tror hun har full kontroll.

Vanligvis sluker jeg bøker som jeg blir like begeistret for som Stalins kyr. Men akkurat denne måtte jeg faktisk drøye litt og ta noen pauser fra, både fordi jeg ville opplevelsen skulle vare lengst mulig, men også fordi jeg ble så trist, så trist av den. Stakkars lille ensomme Anna!

Min eneste innsigelse er at jeg gjerne skulle ha fått lest mer enda mer av historiene fra Estland, både fra Katariina og Anna og fra den øvrige familien. Jeg har lest flere andre positive betraktninger om Stalins kyr, blant annet hos Rullerusks rablerierMarianne leser og Christine skriver.

Jeg liker og tro at jeg har lest en god del russisk litteratur, men innså mens jeg leste Stalins kyr at jeg bare har lest de gamle klassikerene og at jeg vet svært lite om samtidslitteratur fra de gamle sovjetstatene. Det er noe jeg har veldig lyst til å gjøre noe med, men det hvisker en liten fornuftig stemme heeelt bakerst i hodet mitt at jeg kanskje muligens burde bli ferdig med den vesle avhandlingen min før jeg tar til å fylle opp bokhyllene med enda flere uleste fristelser. Til da får jeg trøste meg med at Oksanens «Utrensking» allerede står klar i hylla og venter på meg!

Advertisements

7 kommentarer

Filed under Hyllemeter