Tag Archives: Carl Frode Tiller

Carl Frode Tiller: Innsirkling

David har mistet hukommelsen, sies det. Hvordan det har skjedd, hvor David er og i hvilken tilstand han er i nå får vi ikke vite, bare at det er rykket inn en annonse i avisa der de som har kjent han bes skrive inn minner og historier til Davids psykiakter. Stefaren Arvid og barndomsvennene Jon og Silje gjør nettopp det, og i brevene de skriver forteller de om både om David, seg selv og hverandre. Nysgjerrigheten på hva som har skjedd med David forsvinner fort til fordel for fortellerenes egne fortellinger, hvor de i like stor grad nøster i sin egen fortid som i Davids.

Alle tre er i krise. Den mislykkede musikkeren Jon er nærmest i full oppløsning når han skriver. Han sliter i relasjon til moren, forakter broren og driver bandmedlemmene og ekssamboeren Wenche fra seg med destruktiv og negativ oppførsel. Han er fryktelig usikker og støter andre bort for å beskytte seg selv fra deres eventuelle avvisning. Arvid, Davids stefar og tidligere prest, nå kreftsyk regnskapsfører nesten på dødsleiet, savner Davids avdøde mor. Silje vet knapt selv hva hun holder på med. Er hun lei av ektemannen, er hun lei av seg selv eller kanskje begge deler? Egil og Silje går inn i det som må være ekteskapets siste uker med å krangle om hvem som kom mest ufordelaktig ut av oppvekstene sine, mens de to barna deres en gang ikke er synlig i historien.

Ikke overraskende samsvarer ikke historiene og beskrivelsene til Jon, Arvid og Silje. Hvem som har minst og mest rett, om noen, er vanskelig å si, og konfliktene mellom det som fortelles bidrar til en uro og spenning i historien.

Carl Frode Tiller skriver godt og tett innpå karakterene. Beskrivelsene av Namsos lokalsamfunnet på slutten av åttitallet er troverdige og gjenkjennelig for alle som har vokst opp på et lignede sted på samme tid.

Det er mange gode dialoger i Innsirkling, uten at det betyr at samspillet mellom de som snakker er spesielt godt, og jeg synes at det er nettopp realistiske beskrivelser av de vrange samtalene og de feilslåtte forholdene som er Tillers styrke. Spesielt delen om Jon er nærmest vond og lese, så nært på sammenbruddet og destruktiviteten kommer vi.

Det slår meg at de bøkene jeg har satt størst pris på i det siste alle er skrevet av forfattere som også skriver skuespill, Tiller, Oksanen og McCarthy. Det de har til felles er et voldsomt nærvær, drivende dialoger  og ubønnhørlig realisme. Det er ikke alltid du vil lese det du skjønner kommer på neste side hos disse forfatterene, men du blar om og gjør det likevel.

Carl Frode Tiller debuterte med Skråninga i 2001, romanen Bipersonar kom ut i 2003 og denne, Innsirkling, ble utgitt i 2007. Etter det skrev han skuespillene Folkehelsa og Skråninga i henholdsvis 2009 og 2010. Oppfølgeren til denne romanen, Innsirkling 2, kom i 2010.

Du kan lese mer om hvordan andre opplevde Innsirkling hos Beatelill og Moshonista.

10 kommentarer

Filed under Hyllemeter