Tag Archives: dokumentar

Tyskerjentene. Historiene vi ikke fikk fortalt.

Jeg har snufset og hulket meg gjennom de siste kveldene. Takket være Helle Aarnes «Tyskerjentene – historiene vi ikke ble fortalt».

Boka er skrevet på bakgrunn av en artikkelserie hun skrev i Bergens Tidende, et arbeid hun fikk Journalistprisen fra Norsk Presseforbund for i 2008. Artikkelen om hvordan små «tyskerbarn» ble gitt bort i avisenes rubrikkannonser og andre historier kan leses her, men jeg anbefaler å lese hele boka.

Ved utdelingen av Journalistprisen til Aarnes sa Svein Egil Omdal, som er en mann det ofte kan være verdt og høre på, at «Arbeidet utstråler kvalitet i alle ledd; i kildearbeid, fortellerteknikk, språk og presentasjon». Og det finner vi igjen i boka. Den er grundig og godt dokumentert, det er fotnoter i fleng, likevel beholdes flyten i teksten. Boka er et prakteksempel på hvordan man kan formidle fakta og historie, samtidig som man presenterer menneskesjebner på en respektfull og engasjerende måte.

Giselas mor ga henne bort via en annonse i BT. De første som fikk henne, leverte henne tilbake da de fant ut at hun var tyskerbarn. På pakken med tingene hennes hadde de malt hakekors.

Jeg har regnet meg som litt over middels belest på historie fra andre verdenskrig. Men jeg visste altså ikke at mange norske tyskerjenter ble internert i leirer rundt i Norge, deportert til Tyskland og fratatt statsborgerskapet. Jeg visste heller ikke at Lebensborn drev flere barnehjem for norsk-tyske barn rundt i Norge, og at norske myndigheter etter frigjøringen nektet å ta på seg ansvaret for driften av barnehjemmene, der det fremdeles var mange små barn igjen. Heller ikke var jeg klar over at norske kvinner som under eller etter krigen ble registrert som tyskerjenter ble frem til 2005 nektet å arve krigspensjon etter sine norske ektemenn. Rikstrygdeverket nektet dette fordi kvinnene hadde «gjort seg skyldig i grovt uverdige forhold». 2005!!!

Skal du lese én alvorlig bok i år, så anbefaler jeg gjerne denne. For dette er historier vi har godt av å få fortalt.

Advertisements

12 kommentarer

Filed under Hyllemeter

Fantastisk om tvillinger: Indivisible by two

Aller først, dette er ei bok jeg virkelig, virkelig anbefaler! Nå må dere ta høyde for at jeg skriver dette med kraftige tvillingmorbriller, men Indivisible by Two er underholdende, lærerik og veldig interessant. Sånt helt objektivt, altså!

Nancy Segal (For å flåse litt så ble jeg skeptisk av etternavnet, jeg har i min fjerne ungdom sett litt vel mange Steven Seagal-filmer…For dere som ikke vet hvem Steven Seagal er, så er denne YouTube-videoen veldig oppklarende. For oss andre er den veldig underholdende.) er psykolog og tvillingforsker og har tidligere utgitt Entwined Lives: Twins and What They Tell Us About Human Behavior.

Indivisible by Two – Lives of Extraordinary Twins er delt i fire bolker og presenterer 12 utrolige historier om tvillinger, trillinger og firlinger. Alle historiene er engasjerende og Segal presenterer familiene med svært respektfullt og jeg lar meg imponere over alle som deler av livet og hverdagene sine.

Blant historiene vi får presentert er blant annet en historie om to eneggede tvillinggutter, som etter fødselen blir oppgitt til adopsjon av de ugifte foreldrene. To måneder senere gifter foreldrene seg og henter tvillingguttene hjem til seg. Etter at guttene har blitt unge voksne kommer det fram, gjennom tilfeldigheter, at bare en av de er parets biologiske sønn, den ene gutten de fikk med seg hjem var en annen baby som var på samme barnehjem samtidig og at den andre biologiske tvillingen ble adoptert bort til en annen familie i samme by. Jeg lar meg fasinere av hvor like disse to guttene er, til tross for at de har vokst opp i to ulike familier, samtidig som det gjør vondt å tenke på hvor komplisert dette måtte ha føltes for de tre guttene og de to familiene deres.

Vi møter også de eneggede tvillingene Craig og Mark som har giftet seg med de eneggede tvillingene Diana og Darlene og som lever et idyllisk liv som naboer. Fasinerende nok er barna til disse to parene genetisk sett like som vanlige søsken, siden eneggede tvillinger har nærmest identisk DNA. Forfatteren påstår faktisk at det ikke kan påvises ved en vanlig DNA-test hvem av Mark/Craig og Diana/Darlene som er barnas biologiske forelder, og siden hun tross alt er en internasjonalt annerkjent forsker får vi nesten tro på det. I samme åndedrag kan jeg også nevne historien om de eneggede tvillingsøstrene Marcy og Tracy. Da det viste seg at Tracy ikke kunne få egen barn, valgte tvillingsøsteren Marcy å bære fram barna hennes, med sine egg befruktet av Tracys ektemanns sæd. Rett og slett utrolig fasinerende, og veldig godt presentert av forfatteren.

Selv blir jeg av og til litt matt av å holde tritt med mine tvillinggutter (og de to søstrene deres), da trøster jeg med den siste historien i boka, om et firlingpar i Canada som består av to par eneggede tvillinggutter. (Og nok en gang faller jeg helt i staver over at det går an! At to egg blir befruktet, og at begge disse spontant og uforklarelig deler seg i to og utvikler seg til to individer!)

Nok en gang, anbefales!!

På sidene til Tidskrift for Den norske legeforening kan dere lese en fin og grundig anmeldelse av boka.

3 kommentarer

Filed under Forskning fryder, Hyllemeter, Tvillingbok

I øst og vest

Litt tilbake leste jeg Ole O. Moens «USA – Annerledeslandet i vest«. Moen er professor ved UiO og «USA-ekspert». Boka hans presenterer amerikansk historie, politikk og kultur, og  som tittelen gjenspeiler, setter den fokus på mye av det som er annerledes ved USA og forklarer oss hvorfor det har blitt slik. Jeg liker boken veldig godt, mye fordi den er på riktig «nivå» for meg. Jeg skjønner hva han skriver, med de forkunnskapene jeg har, samtidig som jeg hele tiden lærer noe nytt. (Hvor mye jeg fremdeles husker av USAs valgsystem er en helt annen sak…) Det jeg spesielt likte var tekstene om religionens betydning og om frivillighet i USA.

Jeg synes boka kombinerer en populærvitenskaplig fremstilling med faglig dybde på en forbildelig måte, teksten er så lett tilgjengelig at man nesten ikke kan tro at det har sittet en akademiker bak tastaturet samtidig som den presenterer skarpe analyser. For meg har boka fungert som et fint referanseverk i forhold til andre bøker jeg har lest om og fra USA, for eksempel da jeg leste Barbara Ehrenreichs Livets lyse sider, se eget innlegg.

Forøvrig kom Ole O. Moen med en ny bok i 2009, som heter «USA – annerledeslandet i en ny tid«. Den har jeg ikke lest, men jeg forstår det som en oppdatert utgave, blant annet i forhold til presidentvalget i 2008.

Jeg har siden vært på utkikk etter en slags russisk parallell, en bok som kunne lære meg noe om Russland uten å fordre altfor store forkunnskaper. Og så, på bloggen Ord om annet kom jeg over en anbefaling av Anna-Lena Laurens «De er ikke riktig kloke, de russerne«.

Boka beskrives på omslaget som «en samling øyeblikksbilder» fra dagens Russland og det er egentlig en veldig god beskrivelse. Den er delt inn i 16 ganske korte kapittel (hele boka er på 156 sider) som hvert sier noe om naboen i øst, fra hvorfor russiske kvinner kler seg som de gjør, om russernes forhold til å stå i kø og om forholdet russerne har til alkohol.

Forfatteren, Anna-Lena Lauren, er en ung (hun er født i 1976) journalist som har vært Moskva-korrespondent for YLE siden 2006.  «De er ikke riktig kloke, de russerne» er en fin blanding av personlig og opplysende, hun har en fin balanse mellom sine egne erfaringer og historier og mer generelle betraktninger om hverdagen i Russland. Selv har hun sagt i et intervju med  sin tidligere arbeidsgiver Hufvudstadsbladet at «Jag har lärt mig att man inte ska tro att man kan förstå allt i en främmande kultur. Och framför allt har jag insett att jag kan tycka om landet trots att det finns mycket som jag inte förstår. Det ryska samhället har badat i så många historiska lösningar att man måste ta sig igenom ett tjockt lager av händelser för att begripa olika fenomen.» Denne holdningen kommer klart frem i boken hennes, det er ingen tvil om at hun elsker Russland, samtidig som det er sider ved landet som hun ikke setter pris på og som hun synes er vanskelige.

«De er ikke riktig kloke, de russerne» inneholder ikke så mange rene faktaopplysninger, det er langt mellom årstallene og historieopplysningen, men jeg føler at jeg ble bittelitt klokere på hvordan Russland er, og det var akkurat det jeg ønsket. Skulle den ha inneholdt mere rene fakta, ville det ha vært en helt annen bok enn det den foreligger som, og den fungerer utmerket i sin form.

De delene jeg likte best var kanskje de som handlet om kjønn og kjønnsroller i Russland. Men for all del, jeg likte hele og det så godt at jeg leste den ut på to kvelder, inkludert høytlesning og diskusjoner med mannen.

Jeg kan fremdeles tenke meg å lære mer om Russland, så alle forslag til litteratur som kan hjelpe meg med det, uten å være altfor akademisk i tilnærmingen (jeg leser mer nok akademisk litteratur som det er…) blir jeg veldig glad for!

2 kommentarer

Filed under Hyllemeter

Ligningen for lykke

Vi har vært borte på langhelg. O’ lykke!

Med i bagasjen hadde jeg med tre bøker; Ligningen for lykke av Maria Reinertsen, biografien om Einar Førde av Tor Obrestad og Cormac McCarthys Alle de vakre hestene. Variert lesning, med andre ord.

Først ut var Ligningen for lykke, som jeg falt for første gang jeg hørte om den. (Den har til og med millimeterpapir trykt på omslaget, noe som har tilsvarende virkning på ingeniører som honning har på fluer.) Boka kom ut tidligere i år og har fått mange gode anmeldelser, blant annet i Klassekampen og hos NRK. Forfatteren, Maria Reinertsen er utdannet samfunnsøkomom og er journalist hos Morgenbladet.

Noe av det som tiltalt meg med denne, utover det lekre millimeterpapiret, er at jeg lenge hatt lyst til å lese meg litt opp på samsfunnsøkonomi og økonomisk politikk, siden jeg må erkjenne at det er et felt der kunnskapshullene er mørke og dype, men hvert forsøk har strandet på at det er akk så kjedelig!!! Så ikke denne. Ligningen for lykke er lettlest, underholdende, morsom, lærerik og full av referanser til ting det går an å forholde seg til. Litteraturelskere kan for eksemplel kose seg med avsnitt som:

Det minner mistenkelig om Frps politiske prioriteringer. Noens lykke er mer verdt enn andres: De som ikke liker dugnad fremfor de ensomme ulvene. Ofrene fremfor de kriminelle. Tenk deg en lykkemåling blant medlemmene i familien Helmer etter at Nora har gått ut av Dukkehjemmet. Sjansen er stor for at den ville konkludert med Torvald og barnas samlede lykketap er større enn Noras gevinst, og at hun av hensyn til BNL (Brutto Nasjonal Lykke) burde holdt seg hjemme.

Det foregående sitatatet gjenspeiler forøvrig stemningen i boken godt. Reinertsen er født i 1980 og det merkes godt på språk og stil at forfatteren er ung. (Forøvrig ment utelukkende positivt). Jeg vil gjerne anbefale kapittelet om klimakvoter, som presenteres som manuset til spillefilmen The Marginal Cost. Ikke bare fordi det er godt skrevet og til dels hysterisk morsomt, men fordi det samtidig evner å lære meg ting om klimakvoter som jeg ikke ante at jeg ikke visste.

Hva er så ligningen for lykke? Nå har ikke WordPress noen egnet formeleditor, så jeg prøver meg ikke på å gjengi den, men den nysgjerrige leser anbefales å lese boka. I diskusjonen rundt ligningen for lykke presenteres forøvrig Easterlin-paradokset; selv om penger ser ut til å øke enkeltindividets lykke, så har ikke samfunnets lykkescore økt sammen med den økonomiske veksten. Dette forklares med at «gleden ved høyere inntekt også avhenger av status», og det refereres til undersøkelser som viser at mange foretrekker en situasjon hvor de tjener 50 000 dollar og naboene 25 000 fremfor en situasjon der naboene tjener 200 000 dollar og de selv 100 000.

«- Nå er ikke krisa helt over, men jeg håper at økonomifaget har lært seg å låne øre til andre. Ikke minst til andre fag.», uttaler Reinertsen i et intervju med Klassekampen, på spørsmål om hva økonomifaget kan lære av alle tilfeldighetene bak økonomiske valg og ikke minst av finanskrisen (eller av finanskrisa, som de selvfølgelig skriver i Klassekampen). Vel, hadde alle økonomer vært like belest som Maria Reinertsen framstår som, jeg kan ikke skjønne annet enn at hun må ha en ganske velfylt bokhylle, så hadde kanskje verden sett litt annerledes ut.

Anbefales!

Legg igjen en kommentar

Filed under Hyllemeter