Tag Archives: finsk

Nej, Runeberg, du har fel.

Synes du det høres morsomt ut å temme fluer? Ikke det nei. Synes du det høres morsomt ut å lese om en døende mann som temmer fluer? Ikke det heller? Likevel, Erik Wahlströms roman Flugtämjaren er faktisk overraskende morsom.

Stenbäck var en av de värsta. Han argumenterade med citat ur Biblen. Det underströk hans överslägna fromhet och bevisade at han visste mer om skolfrågor än Uno.

Meg jeg må vel bare tilstå at jeg ikke klarte fullføre den. Jeg hang rett og slett ikke med på hvem som var hvem, på hvilke relasjoner de hadde til hverandre, hvem sitt perspektiv historien ble fortalt fra i hvilket avsnitt; Runeberg, Pacius, Cygnaeus, Stenbäck, Fredrika eller noen av fluene, eller hvor i historien vi befant oss, hverken geografisk eller tidsmessig. Jeg klarer ikke en gang skjønne hva den handler om, og halvveis uti boka kjente jeg at helga er for kort til å lese bøker man ikke skjønner, uansett hvor pussige eller velskrevne de måtte være.

Boka handlar ytre sett om Finlands kjente Johan Ludvig Runeberg (1804-1877), men dikter relativt fritt rundt både Runebergs liv og Finlands historie. Den indre handlingen dreier angivelig om hovedpersonens forhold til de han elsker eller burde elske, blir jeg meg fortalt på Nordisk Råds nettside.

Jeg syntes ikke språket var en barriere på de to foregående romanene som ble lest på henholdsvis svensk og dansk, men med denne syntes jeg nok at språket kom i veien. Jeg hadde mer enn nok med å henge med på innholdet, og da ble det uvante svenske språket et ekstra hinder. Til tross for at jeg ga den opp, så synes jeg ikke det er en dårlig bok. Den fremstår både gjennomtenkt og velskrevet, men kanskje noe tunglest?

Flugtämjaren er Erik Wähströms tredje roman og er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris fra Finland. Dette er bok nummer fem  i Knirks samlesningsprosjekt, der vi leser og blogger om de nominerte til Nordisk Råds Litteraturpris sammen. Der finner du oversikten over andre som har skrevet om boka i dag og tilsvarende for de øvrige nominerte bøkene.

Nå gleder jeg meg til å lese andres opplevelser av Flugtämjaren, kanskje jeg skjønner noe nytt denne gangen også?

10 kommentarer

Filed under Hyllemeter

I Mummiland

Tove Janssons Samlede Tegneserier Bind 1

Jeg har vært i Mummiland! Cappelen Damm er i gang med å utgi Tove Janssons orginale Mummihistorier på norsk i flotte bøker. I de opprinnelige tegneseriestripene, som bøkene og DVD-filmene som er kjent for de fleste barn i dag er basert på, havner Mummi i fengsel, Mummipappa og Mummipappa rømmer hjemmefra, Snorkfrøken har en affære med en slesk strandløve på Rivieraen og Mummipappa viser seg være svært glad i whiskey. Herlige, småsurrealistiske historier som jeg kan småhumre av i sofaen og som  de eldste ungene (5 og snart 3) synes er veldig spennende. Og bittelitt skumle. Så langt har bare bind 1 kommet i hus, men resten følger, det garanterer jeg!

 

Mummi møter Mummi

Legg igjen en kommentar

Filed under Hyllemeter

Sofi Oksanen: Baby Jane

-Måste du dricka hele tiden?
Så. Jag hade lyckast ställa den fråga som jag så länge hade velat få besvarad. En fråga som jag inte hade vågat ställa och som jag inte ens själv hade vågat tänka på.
Jag lyckades till och med bibehålla en stadig röst.

Jeg er ikke spesielt tålmodig. Så etter at jeg hadde lest Sofi Oksanens Stalins kyr og Utrenskning og blitt både heftig og begeistret, var jeg ikke motivert for å vente til den norske oversettelsen av Baby Jane kommer i februar. Det er tross alt flere uker til. Og siden jeg ikke forstår mer enn to ord finsk,  ble løsningen den svenske oversettelsen av Baby Jane. Det svenske, knallrosa omslaget med de to kvinnehendene som ikke holder hverandre, men som likevel er bundet sammen kler forøvrig historien utmerket.

Rosa bok fargekoordinert med rosa kaffekrus. Hva blir neste steg? Interiørblogging?!

Jeg har aldri lest en lengre svensk tekst før, men det gikk overraskende smertefritt. Noe av språkopplevelsen går helt sikkert tapt ved å lese et språk man er såpass uvant som å lese som jeg er med svensk, men ingenting klarer kamuflere at Sofi Oksanen skriver godt, drivende og særegent.

Baby Jane er blant annet en kjærlighetshistorie om to unge kvinner som er langt ute og kjøre. Både fortellerstemmen og kjæresten Piki har angst og depresjoner, begge er tilsynelatende tungt medisinerte og skyller pillene ned med store kvanta rom og øl. Piki, som er en slags ledestjerne i byens lesbiske party-miljø er aldri edru og går heller ikke ut av døra utenom nattlige utflukter på bar. Alle praktiske gjøremål utenfor leiligheten, som innkjøp eller å bære ut søpla, tas hånd om av Pikis eks-kjæreste Bosse. Når pengene til Piki og fortellerstemmen tar slutt er muligheten for å finne seg vanlig lønnet arbeid ikke en gang et vurdert alternativ, de finner løsningen i fiktive Susanna Dagfjäril, en kvinne med Pikis sensuelle stemme og jeg-ets lange ben og som averterer en uendelig mengde med brukte truser, sju deniers strømpebukser og damesko til menn med interesse for den slags gjennom rubrikkannonser i Helsinkis aviser. Med andre ord en inntektskilde som gjør at Piki kan holde seg innendørs.

Fortellerstemmen er i begynnelsen ikke spesielt opptatt av hvorfor Piki ikke går ut, hun reflekterer overraskende lite over det. Hun har tilsynelatende nok med sine egen demoner og virker lenge til å tro at Pikis depresjon og angst ligner på hennes egen, samtidig som  Piki holder  kortene tett til brystet.

Så en dag bara insåg jag att jag inte längre pratade om spunnet socker, Borgbacken, Högholmen eller Sveaborg. Inte om att promenera i nyfallen snö. När Borgbacken stängdes sa Piki – att nästa år. Och jag var på vippen at svara, att just det, nästa år. Men det sa jag inte. Jag sa ingenting.

Livene til de to kvinnene framstår som tilværelser helt uten mangel på faste holdepunkter. Her finnes ikke det mest trivielle, som nattesøvn og måltider, her beskrives ingen nære relasjoner til andre mennesker enn de har til hverandre, her er ingen jobb, ingen møter med offentlige instanser, leger eller psykologer. De driver fritt og vilkårlig rundt, uten særlig evne til å ta vare på verken seg selv eller hverandre.

Alltså spelade det ingen roll om jag var tillsammens med Joonatan. Han var precis lika interessant som vem som helst som inte påminde om Piki. Om alt och alla var ett och detsamma hade jag ingen anledning att byta ut Joonatan mot någon annan. Det skulle dessutom ha kravt en massa ansträngningar. Arbete. Att gå ut och få mer av heterohelvetet. Att hålla kontakt. Telefonsamtal och möten. Att berätta om sig själv. Diskussioner. En oändlig massa jobb. Och slutresultatet skulle ända bara ha varit någonting likadant. Eller, om inte likadant så i alla fall lika meningsfullt. Lika meningslöst.

Baby Jane er en ikke bare en sår kjærlighetshistorie om to unge kvinner, men like mye en beretning om et fraværende psykisk helsetilbud. Slik sett er den nok like aktuell i Norge når den nå kommer i norsk utgivelse som den var i opprinnelseslandet Finland i 2005. Kanskje ikke like gnistrende god som Stalins kyr og Utrenskning, men også Baby Jane fortjener mange norske lesere.

4 kommentarer

Filed under Hyllemeter