Tag Archives: trønderbok

Orkanger av Johan B. Mjønes

Boka Orkanger er av utseende og tittel ganske unseelig. En grønn, tynn liten bok, med samme navn som et forvokst trøndersk veikryss. Men Mjøens andre roman, Orkanger, har heldigvis mer tyngde enn den litt blyge utsiden skulle tilsi. (Mitt eksemplar har jeg forøvrig fått av Aschehoug.)

Orkanger, Sør-Trøndelag. The real thing.

Orkanger. Årets romjulsbok.

Jeg har lest jevnt over positive omtaler rundt på andre bokblogger i høst, og var redd jeg skulle bli skuffet. Heldigvis ble jeg ikke det. Mjønes skriver til tider veldig bra og han lykkes godt med å fremkalle ubehag og ettertanke.

Men for å starte litt kritisk, de første sidene gjorde meg veldig i tvil. Hva er egentlig dette, tenkte jeg mens jeg leste prologen, en svulstig og påtatt drivende tekst som forlaget skulle ha klippet ut og sendt rett i fjernarkivet. Likevel, ikke la deg skremme, resten av historien er heldigvis mye bedre enn prologen skulle tilsi.

Romanen er delt i tre deler der historien fortelles vekselvis av de to hovedpersonene, mobberen Børge og mobbeofferet Terje. I Del 1 møter vi de to som barn. Mjønes lykkes delvis bra med å skrive som barna, men helhetsinntrykket trekkes ganske mye ned av betraktninger som høres mer ut til å være analysert fra et voksent synssted i ettertid enn direkte fra barn. Sårt og vondt skrevet er det uansett.

I del 2 er Terje utdannet psykolog og tilbake på Orkanger, hvor Børge fremdeles bor. Børge er nyskilt og i konflikt med ekskona om samværet med den treårige datteren Kaja. Terje blir utnevnt som sakkyndig i rettsaken mellom Børge og ekskona. Hva gjør Terje da? Ønsker han, som voksen og med verktøyene til å analysere det som skjedde mellom dem som barn, hevn? Tar han hevn? Er det riktig? Og hva forandrer det, egentlig? Del 2 er bokas absolutt beste del, skrevet med driv og langt mer overbevisende enn del 1. Med et unntak; Orkanger har nemlig en stor logisk brist: Terje vender tilbake til Orkanger 25 år etter han flyttet som barn, voksen og med sin kones etternavn. Angivelig uten at han blir kjent igjen. At det skal være mulig å flytte ut av og tilbake til et tradisjonelt midtnorsk lokalsamfunn uten å bli gjenkjent er absurd.

I del 3 møtes Terje og Børge som eldre menn. Får vi det endelige oppgjøret? Den som leser får se. Selv ble jeg nok skuffet over bokas siste del, som jeg opplevde som litt uforløst.

Totalt synes jeg Orkanger er en ganske ujevn roman, men likevel så bra på sitt beste at jeg gjerne leser mer av Mjønes senere.

Andre omtaler av Orkanger kan du blant annet finne på Les mye, hos Moshonista og hos Beate blogger om bøker, Migrating CoconutsMin Bokhylle og Bjerkestrands hjørne av verden. Flotte bokblogger med mange spennende omtaler, alle sammen.

3 kommentarer

Filed under Hyllemeter