Tag Archives: universitetsmiljø

Tore Renberg: Charlotte Isabel Hansen

Jarle Klepp (25), en litt mer enn middels ambisiøs litteraturstudent ved Universitetet i Bergen skal på Flesland og hente sin snart sju år gamle datter, Charlotte Isabel Hansen. Datteren har han aldri møtt før, han har faktisk ikke visst om at han hadde en datter. Nå er hun her, men Jarle vil ikke ha noen datter. Et så lovende hode som hans kan ikke heftes med barn, det må da alle skjønne.

Hva skal verden med enda et barn, tenkte han rasende og kastet brevet inn i hjørnet ved lp-platene. Hva i all verden skal verden med nok ei lyshåret jente – han forestilte seg at denne jenta han skulle være far til, hadde skulderlangt lyst hår- hva skal verden med enda ei jente, som tripper rundt på små røde sko, som går der og leker med … et eller annet, hva de nå leker med de små jentene. Hva i all verden skal verden med enda ei hjerteglad og naiv jente, som skal under seg over … hva de nå undrer seg over, de små jentene.

Historien derfra er strengt tatt ganske forutsigbar og i overkant ordgytende, men den er veldig underholdende! Enkelte karakterer, som Jarles studiekamerater, parodieres forbi det karikerte og inn i det manierte, men det er såpass morsomt at det tilgis lett. Beskrivelsene fra litteraturvitenskapmiljøet er fornøyelige, men som med alle andre romanbeskrivelser av norske universitetsmiljøer så kjenner jeg meg ikke igjen. Det er kanskje ikke så overraskende, tatt i betraktning hvordan vi virkelig har det. Beskrivelser av mørke ganger, mellomlagspapir og hvitostskiver på lunsjrommet, ligninger på tavla, problemer med tilkoblingen til prosjektoren og rekvisjonslister for innkjøp av laboratorieutstyr borger neppe for høye salgstall.

Og hva i all verden skal ei jente på snart syv år med Jarle Klepp til far? Jeg har jo ikke tid til det! tenkte han den augustdagen i 1997, mens han kikket på henvisningen til legekontoret og den famøse blodprøven.

Slutten på historien er fin, og jeg tar meg i å ønske at alle karnevalbursdager var såpass vellykkede som denne. Scenen hvor Jarles mor påpeker at vanlige folk ikke trenger Bakthin, russisk avdød filosof og litteraturkritikker,  for komme på ideen å arrangere karneval er forøvrig veldig morsom og betegnende for Jarle og historien.

Charlotte Isabel Hansen er skrevet om til filmmanus, av Tore Renberg selv, og filmen Jeg reiser alene kommer på kino nå i februar. Da blir det nok et kinobesøk, tenker jeg.

Advertisements

7 kommentarer

Filed under Hyllemeter